Urdadalsryggen fra Leirvassbu uten tau (01.07.2018)
Written by KnutStorvik (Knut Storvik)
Start point | Leirvassbu (1,403m) |
---|---|
Endpoint | Leirvassbu (1,403m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 9h 30min |
Distance | 20.0km |
Vertical meters | 2,190m |
Map |
Ascents | Midtre Urdadalstinden (2,060m) | 01.07.2018 |
---|---|---|
Raudbergspinakkel nord for Midtre Urdadalstinden (2,020m) | 01.07.2018 | |
Urdadalstinden S1 (2,032m) | 01.07.2018 | |
Urdadalstinden S2 (2,005m) | 01.07.2018 | |
Store Urdadalstinden (2,116m) | 01.07.2018 | |
Vesle Urdadalstinden (2,010m) | 01.07.2018 |
Vi startet fra Leirvassbu og planen var Urdadalsryggen uten tau og sikring. Mens eg har lite klatreerfaring hadde turkompisen atskillig meir, men denne turen kan dei aller fleste klare med noenlunde god fysisk form, normal kroppsbeherskelse og ikkje være redd for luftige parti. Denne dagen var det tørt og fint, og turen kan nok bli ekstra utfordrende ved regn eller glatte partier. Det er også enklest å gå frå nord til sør (eg er veldig glad for at vi gjorde det iallfall).
|medium|center]]
Vi startet med å gå innover DNT-stien mot Spiterstulen. Vi hadde bestemt oss på forhånd å prøve å skjære opp kortest veg mot Store Urdadalstinden, og det klarte vi fint ein plass mellom Store og Midtre Urdadalstinden. Det er ein del laus stein oppover fjellsida, så pass litt på. Det er ein god del høgdemetre som skal bestiges opp, så det er berre å ta nok med pauser.
Etterkvart nærma vi oss toppen av Store Urdadalstinden, og vi kunne sjå heile ryggeggen bortover. Dessverre gløymde vi 2.000-meterstoppen "nord for Store Urdadalstinden (2.115 moh), så vi må nok ein gong til på denne toppen for å samle den. Ikkje gløym den!
Med tankane våre på neste ryggtravers, Hellstuguryggen, som ein har rimelig god utsikt til frå Store Urdadalstinden, startet vi på turen over Urdadalsryggen. Det er fleire artige og luftige partiar, og med god tid og ikkje noko stress er det berre å bevege seg bortover. Vi var førebudd på at det vanskeligste punktet skulle vere mellom Midtre Urdadalstinden og Urdadalstinden S1 og det stemte! Det vi ikkje var klar over var at det var fleire artige, og delvis luftige partiar bortover ryggen. Ikkje at det var direkte skummelt, men fleire gongar bortover dunka hjertet mitt raskere. Som regel var det gode tak bortover, og eg følte aldri at eg ikkje hadde kontroll over situasjonen - hadde det derimot vore glatt bortover ryggen kunne nok utfordringane vorte for vanskelig for egen del.
Da vi passerte Midtre Urdadalstinden ante vi fort korleis den vanskeligste utfordringa vår ville bli - ein ti meter høg vegg venta oss. Vi hadde ikkje tau eller sikring, så dette måtte vi ta på egen hånd. Heldigvis klatra vi oppover, og det skulle vise seg at det var gode tak. Heldigvis var det heller ikkje luftig på kvar side, men det var berre ned vi måtte bekymre oss over. Eit fall her kan sjølvsagt få fatale konsekvenser. Innledningsvis sa eg at eg har svært lite erfaring frå klatring, men med god instruks frå min meir erfarne turkompis gjekk klatringa overraskande bra! Mitt råd er å ikkje ha det travelt, men heller konsentrere seg om å finne gode tak og ta eit steg om gangen.
Da vi kom opp var det stor jubel sidan dette var det mest utfordrande punktet. Både før og etter dette punktet er det luftig klyving, men det gjekk relativt greit. Da vi kom til Søre Urdadalstinden gjekk vi litt ned før vi fant ei snørenne som gjekk nesten heilt ned til Semelholstjønne. Det var vi glade for.
Turen tilbake til Leirvassbu var ei blanding av stein og god sti, og er ei relativ lang distanse. Likevel var gleda over ein utruleg flott tur og forventningar til kveldens middag svært motiverande!
User comments