Reinshornheii (29.06.2018)

Etter å ha vært på Strålaus, bestemte vi oss for å droppe det som egentlig var mitt hovedmål med denne turen, nemlig Stora Blåfjell i Hjelmeland. Dette pga lang kjøring og stress for å komme oss hjem. Kristen foreslo Reinshornheii, noe jeg først ikke ville, da kroppen hadde begynt å protestere og den turen er lang. Men hentet likevel frem beskrivelsen og vi bestemte oss for å kjøre i retning parkeringen og overnatte på veien dit til dagen etter og så vurdere om vi orket. Kjørte da Suleskarvegen østover til en fin plass der vi la oss til for natten. Slappet av og kosa oss i solen denne ettermiddagen mens vi fulgte 3 ravner og masse sauer som surret rundt i området.
Dagen etter kjørte vi til Øyuvsbu parkering og parkerte der. Bobiler ikke ønsket stod det, men det kunne jo ikke være på dagtid, vi måtte da kunne parkere her mens vi gikk innover.
Gikk ned til den fine hytten Øyuvsbu. Den ligger idyllisk til ved Øyuvsvannet og hit kunne vi gjerne ha stoppet, men om en skal helt inn til Reinshornheii og ikke er helt 100 i kroppen, så er det bare å tusle videre.
Hadde lest at stien som er merket Gaukhei skulle være dårlig merket og veldig våt. Dette stemte ikke i dag i alle fall. Stien er godt merket og har planker over de våteste stedene, men i dag var det helt unødvendig, da vi kunne gå hvor som helst.
Fulgte stien som gikk ned til Sandsvatnet og opp igjen. Passerte idyller så det holder, bla en elv med sva og lunkent vann. Skulle gjerne badet og teltet her! Videre innover enda flere idyller og nysgjerrige røyskatter og flaksende ryper til hytten på Vidalega. Her var mange døde lemen. Merkelig.
Gikk så litt for langt i forhold til det vi hadde tenkt og kom til en hytte der de luftet sengetøy. Satte oss ned midt i stien nedenfor denne hytten og da kom det en mann og en ungdom ned til oss. De var superglade for å få noen å snakke med. Mannen var sauegjeter i området med ansvar for 5000 sauer og bodde her oppe hele sommerhalvåret.
Han sa vi kunne gå rett opp ved hytten og komme oss opp på høyden. Da vi gikk oppover så vi to kongeørner som seilte rundt den toppen vi tok sikte på å gå forbi. Litt av et syn.
Gikk oppover i dette lettgåtte området og opp på toppen av REINSHORNHEII langs sauestier oppover. God pause på toppen her med mat og sjokolade.
Ned igjen tok vi sikte på elven nede i Videdalen og skrådde bortover langs kanten av Smølerinden ned til Sveinstjørn.
Videre tilbake på stien, men denne gangen gikk vi ikke nedom Sandsvatnet, men tok merket sti via Halvorstjørni og kom inn igjen på den andre stien ved Hergustjørn. Dette kun fordi vi var nysgjerrige... Det er nok kortere via Sandsvatnet på grunn av bedre merket sti, og jeg er ikke sikker på at det er tørrere her oppe i vått vær heller.
Vi var ganske slitne da vi kom tilbake til bilen, men det rant inn med biler til p-plassen og vi tenkte at her er det best å kjøre videre for at andre skulle få parkere. Så etter litt cola (veldig sunt....ha, ha) så kjørte vi nedover mot Valle og fant oss en utkjørsel ved et vann. Her badet vi, spiste og sov til dagen etter.
Nå var det slutt på den fine uken vår og jobben og et koselig besøk ventet hjemme. Liv badet i et vann på Hovden på vei hjem over Haukeli. Fikk også med meg bergfruene i Åmot. Nå venter vi bare på neste tur.