På Skorves høyeste & Hestenutan i kveldssol (29.06.2018)
Written by Nils (Nils Haugene)
| Start point | Skriustøl (593m) |
|---|---|
| Endpoint | Skriustøl (593m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 7h 16min |
| Distance | 18.8km |
| Vertical meters | 1,445m |
| GPS |
|
| Ascents | Skorvetoppen (1,370m) | 29.06.2018 19:09 |
|---|---|---|
| Øst for Nordnibba (1,336m) | 29.06.2018 20:13 | |
| Nordnibba (1,364m) | 29.06.2018 20:30 | |
| Såta (1,152m) | 29.06.2018 21:10 | |
| Hestenutan (1,281m) | 29.06.2018 21:44 |
Skorve hadde Øyvind og jeg snakket om et par års tid nå. Denne sommeren var jo ikke været noen hindring, så vi bare plukket en uke vi kunne dra. Siden vi begge jobbet og dette ville bli en tur med sen hjemkomst, var vi ivrige på fredag som turdag.
Vi møttes i Drammen og kjørte sammen videre til Seljord i Telemark. Der rullet vi gjennom sentrum og svingte inn på Gullnesvegen, en litt smal veg som går oppover i Kivledalen. Ved Tresland nordre betalte vi 50 kroner i den manuelle bommen, og fortsatte noen svinger til oppover på grusvei til Skriustøl. Her fant vi en gressbevokst parkeringslomme som var stor nok til en bil.
Fra parkeringen ruslet vi snaut 100 meter vestover på Gullnesvegen før vi tok opp til høyre på en liten og noe gjengrodd vei. Etter noen meter var denne veien stengt med kjetting. Vi gikk litt til, og der hvor denne vesle veien krysser en bekk, skulle det ifølge kartet starte en merket sti som går opp i Finndalen. Det hadde jo passet fint om denne stien også hadde vært der, for hverken Øyvind eller jeg klarte å se noen sti som tok av her ved bekken. Vi lette litt videre oppover, men ingen stier var å se. Pokker også! Skulle det bli baksing i kronglete Telemark-skog i stedet for behagelig sti?
Detaljerte kart avslørte imidlertid at det skulle gå en traktorvei i svinger oppover noe lengre vest for der vi hadde sett etter den merkede stien. Denne traktorveien var der den skulle være, heldigvis. Dermed slapp vi kaving i kronglete skog så tidlig på turen ihvertfall.
Der traktorveien sluttet fortsatte vi videre på en liten sti oppover og så ganske snart mer vestover. Nå nærmet vi oss Finndalsåi, og da gikk stien mer nedover mot en liten demning. Vi lette litt etter et sted stien gikk over åa, men terrenget her var noe kronglete og bratt. Det endte med at vi brukte demningen for å komme over. En litt tvilsom passasje egentlig hvor vi ikke følte oss 100 % trygge... Det var lagt ut noen planker man skulle tråkke på, og opplegget rundt disse virket ikke helt bombesikkert.
Etter demningen måtte vi rote gjennom et noe uveisomt terreng noen meter, men så kom vi inn på en langt bedre sti, som kom opp fra S/SV. Dette var jo en sti som tydeligvis ble litt brukt. Vi fulgte denne stien først opp til en nydelig beliggende hytte kalt Høna. Her tok vi en liten pause før vi vandret videre og inn i Finndalen.
Stien vi nå gikk på fortsatte innover i Finndalen, men for å korte litt ned på distansen, gikk vi ganske tidlig over Finndalsåi og oppover sørflanken på Skorve. Stien tok en mye lengre sving før den kom opp på selve Skorve.
Terrenget her i sørsiden på Skorve var egentlig ganske så greit å gå i. Noe høy lyng og litt buskas her og der nederst, men jo høyere vi kom, jo lavere ble vegetasjonen. Og når bakken ble slakere og vi svingte mer i retning Skorvetoppen, ja da var underlaget så behagelig og lettgått som det kan få blitt i disse trakter. Utsikten åpnet seg bare mer og mer, i et vær som nærmest ikke kunne bli noe bedre. Definitivt Øyvind-vær!
Siste etappe bort til dagens store mål ble en meget trivelig vandring. Vi gikk mest på stier her, men litt i terrenget også. Etter hvert nådde vi hovedstien vi hadde fulgt inn i Finndalen lengre nede. Så nå var det ikke langt igjen. For da vi først hadde fått øye på Skorvetoppen (1370) virket den langt borte, men nå når hovedstien var nådd, var Skorves høyeste punkt så absolutt innen rekkevidde.
Litt mer stein her på 1300 meters høyde, men det skulle egentlig bare mangle. Vinden tok seg opp en del, og da vi endelig kunne ta på varden på Skorvetoppen (1370), blåste det ganske friskt fra sørøstlig retning. Litt synd selvfølgelig, men varden ga le, og vi hadde da med varmere klær i sekken.
Uansett var det en fabelaktig følelse å stå på toppen av denne kjempen i hjertet av Telemark, høyt over Seljord. Flott utsikt i alle retninger, og mye ukjente fjell i det fjerne for både Øyvind og meg. Men noe dro vi kjensel på, og meste av det var i østlig og nordlig retning.
Vi hadde en lengre pause i den friske brisen ved varden på Skorvetoppen, hvor vi nøt utsikten og noe medbragt. Øyvind dro nemlig fram hjemmebakt banankake fra sekken, og det smakte ekstra godt her etter alle høydemeterne. Sier ikke nei til noen ekstra kalorier som samtidig smaker bra.
Men videre måtte vi til slutt, dog ikke ned til bilen igjen med en gang. Når vi først hadde kommet oss opp på Skorve i sånt kjempevær, ja da kunne vi ikke stresse ned igjen. Kvelden var ennå ung, og mer var å utforske og oppleve her oppe.
Litt fredagsslappe slentret vi vestover mot Nordnibba (1364). Vi fulgte samme stien tilbake til Øvre Tveitjønn, som vi rundet på nordsiden. Så over en mindre høyde (Øst for Nordnibba), før vi ruslet mot Nordnibba.
Selve Nordnibba er en liten rygg med 2 jevnhøye toppunkt. Trig.punktet er målt til 1364,5 moh, mens toppen mer midt på ryggen har høyden 1364,8 på økonomisk kart. Vi tok en liten stopp på begge toppunktene, som altså bare er ca 5 meter lavere enn Skorvetoppen (1370).
Fra Nordnibba vandret vi nedover en del meter med sola midt imot. Ved høyde 1214 nådde vi en liten sti, og her på denne stien skremte vi opp rypemor med 6-7 små nøster som løp rundt i terrenget ved sin mor. Vi fomlet opp kameraene våre, men like raskt som de små dukket opp, var de borte igjen bak en haug.
Like etter forlot vi stien og stakk oppom den vesle, men allikevel ganske så markerte haugen Såta (1152).
Mot Hestenutan (1281) fulgte vi først en rygg fra Såta (1152). Så kom vi inn på en liten sti som gikk oppover i søkket litt mer til høyre for ryggen, som videre oppover ble ganske bratt.
Bakken opp til Hestenutan (1281) ble tung for min del. Men opp kommer man selv om beina føles som blylodd. Jeg hadde dessuten strukket et eller annet i høyre legg, som gradvis ble vondere. Selv Øyvind følte seg litt tung idag, men allikevel dro han litt ifra og var oppe et par minutt før meg.
Slitet og blyloddene ble imidlertid fort glemt da toppen ble nådd. I nydelig kveldssol kunne vi nyte en flott utsikt over Telemarks noe ukjent landskap. Men nye og ukjente fjell er alltids spennende, og dette landskapet digget vi. Her kunne vi selvsagt blitt en stund, men klokka nærmet seg nå 10 på kvelden, og vi hadde et stykke tilbake til bilen herfra. Så pausen på toppen ble relativt kort.
Fra Hestenutan (1281) gikk vi stedvis noe bratt nedover til et lite tjern, hvor det skulle gå en liten sti ifølge detaljerte kart. Stien fant vi, og den fulgte vi til den forsvant i terrenget. Litt vandring i lyngen, og vi kom snart inn på hovedstien som førte oss ned i Finndalen.
I Finndalen kunne vi nå vandre på god sti nedover til hytta Høna. Derfra fortsatte vi på stien vi hadde gått opp tidligere på dagen. Og nå skulle vi ikke forlate stien heller. Istedet for å gå samme vei ut i bushen og over den lille demningen vi hadde krysset, fortsatte vi nå nedover denne stien vi fulgte. Ifølge kartet og en turrapport jeg hadde lest, skulle denne stien gå ned til veien i Bygdardalen. Og det gjorde den, men en solid omvei ble det.
Det skumret på og stien ned i Bygdardalen føltes drøy. Da vi omsider nådde Gullnesvegen tok vi en liten pause for å fylle opp drikkeflaske i en bekk. Her ble det helt håpløst å stå på grunn av knott. Det stakk og prikket i nakke og hode, så ganske raskt langet vi ut på grusveien tilbake mot bilen. Utrolig godt å gå på vei igjen, men vi måtte litt opp, og litt smådrøyt her også selv om det ikke var langt å vandre. Når det mørkner og man bare vil tilbake til bilen, blir avstandene lange.
Men Skorve leverte! Øyvind og jeg hadde drømt om en sommertur hit i strålende vær. Vi hadde en fantasi om at kjempen Skorve ville gi en opplevelse fra øverste hylle. Og det fikk vi.
| Start date | 29.06.2018 16:33 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 29.06.2018 23:49 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 7h 16min |
| Moving Time | 5h 58min |
| Stopped Time | 1h 18min |
| Overall Average | 2.6km/h |
| Moving Average | 3.2km/h |
| Distance | 18.8km |
| Vertical meters | 1,259m |
User comments
Takk for turen!
Written by Øyvindbr 27.07.2018 11:05En veldig minneverdig tur og en fin start på ferien! :)
Denne turen hadde vi snakket om lenge, og da den endelig ble noe av så var det under de beste forhold en kunne tenke seg. Og Skorve er jo mer et område enn bare en topp, så dette var en ny oppdagelse med mange nye og ukjente landskaper og utsikter. Finere tur enn for eksempel Mælefjell, helt klart!
Og masse moroprat underveis er med på å gjøre en fin tur enda triveligere. :)
Ble vi ikke enige om at Seljordsormen må være Seljordsvatnet selv, med sin buktende form? Det ser jo sånn ut både fra Høna og fra toppen. :)
Sv: Takk for turen!
Written by Nils 28.07.2018 23:28Jo, vi ble vel enige om at selve vatnet er seljordsormen... ;-)
Skorve er et lite fjellområde i seg selv ja. Flere små vann og topper på 1200-1300 meters høyde. Godt vi fikk med oss mesteparten av området. Da ble turen enda mer fullkommen. :-)