Storbritannias tak i drømmevær (28.06.2018)

Da farfaren i februar spurte om jeg hadde lyst til å være med på tur til Skottland til sommeren, var jeg ikke vond å be. Når han i tillegg kunne friste med besøk til Ben Nevis, var valget enkelt. Jeg takket selvfølgelig ja, og det samme gjorde Hilde Kari og Sigrid. Datoen viste seg å bli siste uka i juni.

Etter at flyet ble kansellert 2 dager på rad fra Sola Lufthavn, og vi fikk 2 ekstra dager på flyplasshotellet her, kom vi oss endelig fram til huset vi leide i Aberlour. Vi brukte dagene til å fiske og kose oss langs River Speys bredde. en varmebølge var over oss, og det var helt ekstreme værforhold. Over 30 grader, og ikke tegn til skyer. Vi bestemte oss for å gjøre toppstøtet på torsdag, da var været også meldt fint.

Vi kjørte til Fort William på trange veier, før vi handla inn turproviant og vann. Vi handlet ekstra mye vann pga. varmen. Været var helt ekstremt i starten. Varmt, og sola stekte. Var bare å få av seg trøya og smøre seg godt inn med solkrem. Til vår overraskelse gikk alle andre på fjellet godt påkledd. Veldig mange gikk fullstendig tildekt, og de færreste brukte kortbukser. Det var vel mange briter som var oppgitte over turistene som ikke hadde kledd seg godt nok på deres høyeste fjell...

Vi la oss på et behagelig tempo, og tok høydemeter jevn oppover stien, som var som motorvei å regne. Det viste seg fort at vi hadde med oss alt for lite vann. Da vi nærmet oss halvveis i høydemeter, hadde vi allerede drukket opp de literne vi hadde med oss. Dette løste vi ved å fylle vann i bekken man krysser ca. halvveis. Her tok vi en lengre pause med mat, før vi fortsatte videre langs autostradaen.

Etter mange serpentinere, og kryssing av et lite snøfelt, kom vi endelig opp på selve Ben Nevis. Her var det flott utsikt til nærliggende fjell og slettelandskap, og i tillegg ned til fjorden Loch Linnie. Landskapet kunne nesten minne litt om det norske fjorlandskapet, bare i litt mindre dimensjoner. Vakkert var det uansett i det været vi hadde. La merke til noen klatrere som forserte en egg opp fra nordsida. Så veldig flott ut, og ved en senere anledning kan dette være et mål i Skottland.

På vei opp hadde vi møtt en eldre mann som vi pratet med. Han hadde vært maaange ganger på toppen før, og han gav oss gode tips om å gå i fjellet. På vei ned hadde beina gitt etter, og vi gikk forbi han mens det ble tilkalt redningshelikopter til han. Litt trist å se en som har hatt så stor glede av fjellet innse at nå var han ikke lenger egnet for fjellvandring. Håper alt gikk bra med han, han var i gode hender når vi passerte.

Lenger ned møtte vi på et lag med brannmenn som hadde et årlig trippelarrangement der de besøker de høyeste fjellene i England, Wales og Skottland på tid. Det var ekstremt mange på vei opp, selv om det nå hadde blitt seint på kvelden. Artig å se.

Vel nede ved parkeringsplassen ble vi møtt av farmor og farfar som tok oss imot. Vi fikk utdelt Ben Nevis-pin og postkort,og var fornøyde med den solide turen vi hadde gjennomført. Takk for turen!