Vestfolds høyeste (24.06.2018)

Jeg og Marie hadde tilbragt helga i telt ved kysten i Sandefjord etter Maries store ønske om å se havet igjen. I planlegginga av turen klarte jeg å presse frem ønsket om å hvertfall få til èn liten fjelltur. I mangel på bedre alternativer falt valget på Vestfjellet - om ikke annet så hvertfall en fylkestopp.

Søkte litt på nettet etter anbefalt rute opp og fant to alternativer. Gikk for den lengste varianten for å få litt km i beina. Selv denne er jo unnagjort på et par timer. Det er tydeligvis flere veier som leder (nesten) til Flisestø, og vi valgte tydeligvis ikke den som førte helt frem. Måtte dermed skvise bilen vår inn i ei lita veilomme i et hyttefelt og følge en traktorvei en halv km før vi var ved parkeringen ved Flisestø og en tilsynelatende idyllisk badeplass.

Fortsatte på en nokså beskjeden sti langs vannet, krysset noen grusveier og gikk ennå litt til på sti som ikke vitnet om stor trafikk. Et lite stykke før toppen kom vi derimot inn på hovedfartsåren til Vestfjellet. Bred sti og flere andre på tur, både opp og ned. På toppen var det både piknikbord og postkasse. Utsikten var forsåvidt grei, men som vanlig på østlandet – mye skog.

Så var det å rusle samme vei hjemover igjen.