Bontveit - Totland (23.06.2018)

Parkerte på Bontveit. Fulgte veien opp til Rambjørga og videre langs varderekken til Livarden.
Deretter ble det nytt terreng for meg, for jeg tok stien vestover fra toppen (den som er merket med Rett Vest). I et stikryss lenger nede tok jeg av mot Totland, over Totlandsfjellet og videre langs kammen nedover. Skremte opp en stor rovfugl, men den var for langt vekke til at jeg kunne identifisere den.

Nesten nede på Totland kom jeg til en gårdsvei og fulgte denne mot Kolhusfjellet. Så langt hadde turen vært på tydelige stier eller vei. Noen andre turrapporter har nevnt forsering av busker og kratt for å komme opp på Kolhusfjellet. For å gjøre den delen enklest mulig, tok jeg sikte på å følge gårdsveien så langt som mulig og så videre langs kammen opp på toppen. Men da jeg kom opp mot høyeste delen av gårdsveien, gikk det en (ikke så veldig lett å se starten av) sti inn mellom granene. Det ble litt bratt etter hvert og stien ble da mer utydelig og litt bevokst, men det var tross alt en sti!

På Kolhusfjellet er det, som andre og har rapportert, to topper. Den største varden er på den laveste toppen, mens den høyeste har bare en stein som markering. Rastet mens jeg studerte terrenget videre og la en plan for hvor jeg ville gå mot Skavdalsfjellet. Terrenget er forholdsvis åpent med lite busk og kratt. Brannen for noen år siden ryddet godt opp. Det er en del av naturens syklus.

Nå var det ikke noen sti videre. Jeg fulgte høydedraget ned mot Storebotn og et dalsøkk noenlunde rett mot Skavdalsfjellet. Skremte opp en røy bare et par meter foran meg. Hadde den sagt fra på forhånd, så kunne jeg hatt kamera klart. Kom opp i en sti etter hvert og fulgte denne bort mot den flate og umarkerte toppen.

Fra Skavdalsfjellet er det merket sti bort til Flåfjellet. Nå er den ikke like tydelig over alt, og merking er noe slitt. Så jeg mistet den uten å merke det et stykke i skråningen opp mot toppen da jeg trodde den gikk langs en liten kam parallelt med fjellet for å unngå noen bratte steder og noen våte områder. Det ble ikke mer enn en 100 meter omvei.

Skodden begynte nå å legge seg. Det gikk sti langs kanten sydover fra Flåfjellet, merket med små varder. I skodden så jeg noen større varder i min retning og tenkte at de var markering av hvor jag skulle gå ned fra fjellet. Det var det ikke. Dette brakte meg for langt mot syd, og nedstigningen ble ganske bratt. Men jeg fant noen renner som var forserbare ned i Fjellklova. Ganske ulendt der, naturlig nok. Det var muligens noe som lignet på at andre hadde gått der før meg. Vil ikke kalle det sti akkurat, men jeg kom meg nå opp igjen til den stien jeg skulle følge. Akkurat ved oppstigningen like ved Fjellklovevatnet måtte jeg klatre en liten skrent. Den var såpass høy og ga ikke fotfeste, så det var bare så vidt jeg kom opp. Heldigvis holdt gresstustene jeg dro meg opp etter.

Sti videre over Stordalsfjellet og ned på andre siden. Kom til et stikryss og valgte å gå innover mot Storebotn. Den andre muligheten hadde brakt meg ned mot Myrdalsvannet.
Måtte forlate stien, krysset en bekk og tok sikte mot gårdsveien langs Kolhusfjellet, den jeg hadde fulgt tidligere på dagen. Vinden hadde nok tatt godt her, for det var en del nedfallstrær over veien.

Nå var det begynt å regne, men ikke værre enn at det var tørt i et granholdt nesten borte ved Øvre Totland. Tok en kaffepause med litt kaffemat og bestemte meg for hvordan jeg skulle komme meg tilbake til bilen. Valgte den enkle utgaven og fulgte grusveien som går fra Riple og langs Livarden til Bontveit. Dvs, et stykke tok jeg på sti gjennom skogen.

[[image:helgeF_20180624_5b2fd51019fab.jpg|large|framed|center]|Utsikt over Fana. Stordalsfjellet, Flåfjellet og Skavdalsfjellet i bakgrunnen]