Seksortklumpen (04.06.2018)

Fjerde turdag, mandag den 4 juni 2018. Hadde overnattet i bilen i Råkvåg, rett utenfor Marthabrygga. Det hadde regnet godt hele natten, og på morgenen var det fortsatt veldig regntungt. Morten kom fra Trondheim i sin leiebil og sammen kjørte vi først vei 718 og 715 nordover, før vi tok vestover på vei 710. Fra man kjører inn på 710 er det ca. 5.7 km, før man tar av rett nordover på en litt mindre vei. Etter nye 1.7 km parkerte vi på en liten p-plass på venstre side. Her heter det Høgås. Været var fortsatt veldig ustabilt, og vi var usikre på om vi skulle gå, men det virket som det lysnet litt, så da tok vi sjansen. Et annet usikkerhetsmoment var at på p-plassen so det informasjon om at det holdt på å bygges en vindmøllepark på toppen av Seksortklumpen, med dertil MYE sprengning. Det sto at man måtte ringe en skytebas for å forsikre seg om at man ikke gikk rett inn i sprengnings sonen. Vi hadde ikke lyst til å bli sprengt i fillebiter, så Morten tok kontakt med skyebasen, som kunne forsikre oss om at det ikke skulle sprenges akkurat på det høyeste punktet vi skulle til. Vi krysset veien og fortsatte på skogsbilvei et lite stykke. Tror den ble kalt avkrokstien. Videre langs Perholbekken og opp til øvre og nedre Tomasvatnet, som vi krysset på fin steinsatt klopp. så dreide vi nordøstover og inn Ytre laugadalen. Etter en liten stund, dreide stien mot nordvest og gikk bratt opp til Seksortklumpen. Det var god sti og rødmerket hele veien. På flata, før selve toppen, kom det til syne store åpne sår i terrenget. Her ble det anlagt enda en vindmøllepark. Kan ikke si jeg er nevneverdig glad for alle disse vindmølleparkene. Synes de gjør altfor store inngrep i naturen og ikke er det noe pent syn heller. Har mere tro på bølgekraft. De er lite synlige, kan "tror jeg" senkes under vann, om det skulle oppstå uvær, og vi har jo en av verdens lengste kystlinjer. Så synes heller de burde både utrede og kanskje satse mere på dette. På toppen blåste det noe inn i helvete, så vi ble ikke lenge. Tok noen obligatoriske bilder, og skyndet oss ned til et litt lunere sted, hvor vi kunne spise matpakken vår. Returen gikk samme vei. Morten og jeg skiltes på parkeringsplassen. Han skulle tilbake til Trondheim, mens jeg ikke helt visste hva jeg skulle ta meg til. Prøvde meg på et par campingplasser, men de var ikke spesielt behjelpelige, så etter mye om og men, besluttet jeg å ta ferje fra Brekstad og over til Valset. Her kjørte jeg til Breivika camping. Fikk lov til å stille opp bilen nesten i fjæra med god utsikt over Trondheimsfjorden. Eieren drev også en "ikke helt ferdig" fotballpub her ute. Inne i den fikk jeg fryst ned fryseelementene mine og lagde også mat sammen med 4 litauere som jobbet med å bygge puben. Senere på kvelden traff jeg søsteren til eieren av campingen. Hun bodde på tomta med en fantastisk utsikt over fjorden. Hun ba meg med inn på frokost neste dag.

Start 14.10
På toppen 16.05
Nede 18.10
Lengde 12.4 km