Fanafjell (16.06.2018)

Start ved Fanaseter. Der er det stor parkeringsplass. Ikke mange turgåere såpass tidlig, men noen overnattende campere var der.

Tok den delen av turen som lå på østsiden av veien først. Fulgte grusvei og sti opp til Fanasåta. Lette litt etter sti ned igjen i min retning, men fant ikke noe. Etter noen dyretråkk og litt gjennom skogen, kom jeg ned til åpent hoggsfelt og inn på sti igjen.

Krysset grusveien og fortsatte opp til Jordavatnet. Fortsatte mot Lauvåsen. På et myrområde før toppen dreide stien mot venstre og gikk tydeligvis ikke mot toppen. Forlot da stien, krysset over myren og fant meg noen tråkk som brakte sånn noenlunde i riktig retning.
Ned fra toppen i nordlig retning. Tok sikte på å komme inn igjen i stien jeg hadde fulgt. Men den var så lite synlig at jeg krysset den uten å merke det (går jo ikke og glor på en liten GPS-skjerm hele tiden).

Mot Sveåsen var det å finne en veg gjennom skog og kratt, og følge det som var av mennesketråkk og dyretråkk om det gikk i min retning. Men på slutten kom jeg til en klar og tydelig sti; en liten varde merket med Fana IL forklarte hva det var.

Ned fra Sveåsen var det grei sti. Og skiltet av Kaland IL. Ved Skitnasmoget dreide den mot høyre og vekk fra min planlagte retning. Nysgjerrig fulgte jeg den allikevel for å se om den ville dreie tilbake mot vest. Det gjorde den ikke, så da var det tilbake i terrenget og ymse dyretråkk.
Ned mot Jordavatnet kom jeg inn på sti igjen, fulgte den (mer eller mindre) langs vannkanten, og i vestenden av vannet kom jeg tilbake til stien jeg hadde fulgt mot Lauvåsen. Så da var det bare å følge denne til parkeringen ved Fanaseter.

Så var det vestsiden.
Det hadde vært enklere å gå gjennom seterområdet fra starten av, men jeg valgte grusveien utenom og en sti som gikk langs gjerdet til seteren.
I motsetning til den østlige delen av turen min, så var det her tilrettelagt med grusete stier til å begynne med, skilting, utlagte tremmer over myrområder og trapp opp til Lyseskarfjellet. Videre mot Folldalshaugane var det ikke merket, men tydelige stier. Jeg fant og en sti som tok av fra den merkete løypen opp til Høgeåsen. Mens jeg ned derfra fulgte (og ikke fulgte) tråkk til jeg kom ned til merkete stier igjen.

Oppsummert: Det er forskjell på øst og vest. Men alt i alt var det en flått tur (fant flåtten dagen etter der den hadde bitt seg fast under kneet).