Ringstind - "One step in the clouds" (04.06.2018)
Written by senfterberg (Coni Häusler)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Store Ringstinden (2,124m) | 04.06.2018 |
|---|---|---|
| Store Soleibotntinden (2,083m) | 04.06.2018 | |
| Søre Soleibotntinden (2,049m) | 04.06.2018 |
Kjetil og jeg hadde noen skikkelig skumle planer på en kjent topp i nærheten av Turtagrø, men et (feilaktig) vindvarsel på yr endret planene våre. Etter en avslappende og kjempegod middag på Turtagrø og en kort teltnatt nede ved Fortun, la vi ut på en skikkelig alpin tur som hadde det meste av tindesportens ingredienser. Vi startet ved parkeringen på tindevegen (ca. 1.220moh) og etter en drøy times innmarsj sto vi under nordsiden av Soleibotntind. Nordveggen fristet, men vi hadde kun en øks hver, altså ble det nordryggen som skulle danne veien til topps. Jeg har gått ruta en del ganger før, den byr på flott snøklatring på snaue 40 grader og en enkel, men svært eksponert og utsiktsrik toppegg.
Etter 2,5 timer sto vi på Store Soleibotntind. De fleste som står på denne toppen bruker pausen sin til å la seg imponere av mektige Austabotntind og sin fantastiske skirenne. Vi fortsatte turen med en enkel, men igjen svært luftig travers videre til Søre Soleibotntind.
Etter en kort men kjedelig nedstigning i steinur og en liten snøtravers sto vi ved innsteget til dagens mål: «one step in the cloud», rute 140 i klatreføreren for Jotunheimen. Et ganske så pompøst navn for en heller ordinær alpin klatrerute. Fra toppen av snøfeltet kløv vi noen meter til en markert og morsom steinblokk som inviterer til å etablere første standplass. Ruta er beskrevet som 5 taulengder, men vi gjorde litt om på inndelingen.
Jeg klatret ca. 30 meter, 4 i starten, ellers lett, til en skive med et gammelt tau rundt, der jeg lagte stand. Kjetil kom etter og ga seg i kast med cruxet, et meget fint dieder som bød på kort, men frisk 5er klatring. Deretter gikk det lett videre til standplass under et tak. Jeg ledet taulengde tre, ca. 3o meter, enkel grad fire, der jeg måtte utøve stor forsiktighet grunnet en del løst stein. Deretter var klatringen så å si ferdig og vi gikk til topps på kort tau. Ringstind er en fin topp og enda finere er den når den er fullstendig folketom, som på denne mandagen etter skitursesongen.
Etter noe «aking» over øvre delen av Ringsbreen og litt småvrien ur-klatring til Gravdalsbreen nådde vi Ramnaskar ved 3 tida. Derfra var det stort sett å sette seg på rumpa for å komme ned til dalen igjen. Spesielt morsomt var det å gå langs iskanten på Berdalsvannet med sin fantastiske turkise farge.
Etter ti timer kom vi ned til bilveien igjen, og fem timer senere var vi tilbake i Oslo gryta.
User comments
Et herlig
Written by Olepetter 07.06.2018 18:04område, det der. Nå fikk jeg lyst på å dra dit!