Topptur i Masfjorden - og møte med eksklusiv dame (23.05.2018)  

Finværet i Sør-Norge bare fortsetter og fortsetter..Kurs mot Masfjorden i dag. Gleinefjellet er lett synlig med sin mobilmast, når man kjører nordover Romarheimsdalen. Tok av fra E39 rett før Masfjordtunnelen, hvor det forøvrig var kolonnekjøring pga utbedringsarbeider, og kjørte østover ganske bra anleggsvei. Etter å ha forsert to hårnålssvinger til venstre over bro i utløpet av vann 456 moh. På grei grusvei noen hundre meter oppover til stor planert plass ved tunnelåpning, sannsynligvis bygget av BKK i samband med kraftutbyggingen i området. Denne er herved lagt inn som PB-element. På overraskende tydelig sti(jeg hadde ikke regnet med sti i det hele tatt...) nordover i retning Snjogilet, og her mot nordvest bratt opp gressbakke. Lettgått videre over 2-3 snøfelter i retning Gleinefjellet. Etter en liten stund så jeg til høyre for meg merkestenger og tilhørende sti, som jeg fulgte til toppen av Gleinefjellet. Varmt og fint sommervær, med en svalende bris fra sørlig kant; shorts og T-skjorte hele veien. Niste og solepause i lun hole litt øst for toppen på vei ned.

Videre østover mot Sætrefjellet, fortsatt i tørt lettgått terreng. Atskillig mer snø i nordsiden av Sætrefjellet, fulgte delvis tildels småbratte snøfelt oppover.
Ved ankomst Sætrefjellet kunne jeg ikke se noen varde ved første øyenkast, fikk etterhvert øye på en liten varde nordøst for toppen et par høydemeter lavere enn høyeste punkt fast fjell. Aller høyest var imidlertid en 2,5 meter høy flyttblokk 5-6 meter nord for høyeste punkt fast fjell. På nordvestsiden av denne var det gode tak, og også fotfeste for mine nye La Sportiva Trango Tower fjellsko; følgelig ble denne artige buldresteinen både besteget, og kronet med en slags varde.
Greiere og mer direkte rute ned fra Sætrefjellet, fulgte bekk/elv sørvestover mot oppsporene. Like ved elven et sted ansamling av ull og et par knokler, bl.a en underkjeve, av sau; sannsynlig/mulig rovdyrs verk?

Vel nede ved bilen viste termometeret 20C, gjøken gol som den hadde gjort på oppoverturen, og alt var bare velvære. Dagens tur ble, mye takket være det fine været og de tørre lettgåtte forholdene, en tur godt over forventning, som herved anbefales. På vei hjem stanset jeg "et sted i Lindås" hvor jeg for 10-20 år tilbake ble vist en lokalitet for den sjeldne orkideen hvit skogfrue(Cephalanthera longifolia). Jeg husket bare sånn omtrentlig hvor denne var, husket at lokaliteten var langt ned mot sjøen i østvendt eikeskog. Litt slukøret, uten å finne lokaliteten, gikk jeg tilbake mot bilen igjen. Men så,; bare 5 meter fra E39 fikk jeg så øye på den; hvit skogfrue, i full blomst; 15 i tallet, et par av dem vokste bokstavelig talt i veikanten. Hvilken åpenbaring! Dette er av landets sjeldnere orkideer, med Hordaland som utbredelsestyngdepunkt, og definitivt en av de vakreste! Nok et høydepunkt denne flotte dagen!