Sommerlig nostalgi på Radøy (21.05.2018)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)

Start point	Dalland
Endpoint	Kallneset
Characteristic	Hike
Duration	1h 45min
Distance	5.4km
Vertical meters	563m
Map

Ascents	Kolåsen (154m)	21.05.2018
	Kvitsteinfjellet (209m)	21.05.2018
	Solheimåsen (190m)	21.05.2018
	Vettåsfjellet (163m)	21.05.2018
Visits of other PBEs	Varden på Kvitsteinfjellet (203m)	21.05.2018

Kolåsen

Det var en flott maidag i Bergen, og denne ville jeg benytte ved å ta turen til Radøy for å bestige de resterende toppene jeg manglet i kommunen. Dette er et snilt turområde og toppene er relativt lave. Jeg startet i nord og kjørte til Dalland hvor jeg parkerte ved et postkassestativ i enden av veien. Dalland er et koselig område med flere gårder, litt nord for Manger. Kolåsen var første topp. Jeg fulgte en anleggsvei litt videre innover. Deretter krysset jeg en mark og fortsatte inn i granskogen hvor det bratnet litt til.

Lite spor etter menneskelig aktivitet, men fant et tråkk lenger oppe. Det var ikke så tydelig, så jeg måtte stort sett lage min egen rute. Etter kort tid ankom jeg toppunktet, som ligger noe gjemt i skauen. Den røde og hvite stangen lå bare inntil berget, og var et tydelig tegn på at dette ikke er blant de mest prioriterte toppene på Radøy.

Jeg tilbrakte ikke særlig lang tid her oppe. Fulgte noenlunde samme rute ned igjen. Da jeg kom inn på marken igjen, var jeg konstant på vakt for hoggorm. Høyt gress, uoversiktlig terreng, varmt vær, lave sko og shorts, ja, jeg trenger vel ikke å si mer. Vær på vakt! Jeg kom ned igjen til bilen og kjørte videre sørover.

Turdata
Distanse: 1 km
Høydemeter: 118 m
Tid tur/retur: 25 min

Kvitsteinsfjellet

Ved Kolstad tok jeg av på veien inn til Kvitstein. Litt over halvvegs dit, parkerte jeg i en liten lomme langs veien. Her går stien opp til Kvitsteinfjellet. Det stod flere biler parkert her, og jeg så frem til en fin tur på en god og tilrettelagt sti.

Oppover her var det skiltet og godt tilrettelagt med broer over myr og gjørmepartier. Brukte ikke særlig lang tid opp til toppen. En stor radiomast og god utsikt over Radøy. Jeg jogget også lett bort til utkikkspunktet ved varden litt lenger sør. Her var det flott panoramautsikt over Meland. Tok noen bilder og startet på returen. Fulgte samme rute ned igjen. En flott tur som egner seg godt som treningstur, så vel som rolig ettermiddagstur med familien.

Panorama fra utsiktspunktet ved varden sør for toppen.

‹

›

Turdata
Distanse: 1,9 km
Høydemeter: 156 m
Tid tur/retur: 29 min

Solheimåsen

Jeg fortsatte kjøreturen sørover og parkerte utenfor en låve ved Nordnes. Jeg åpnet en grind og fulgte anleggsveien som går oppover på vestsiden av Solheimåsen. Ved enden av veien fulgte jeg en sti videre. Området jeg nå gikk i, er det jeg vil beskrive som perfekt sommernostalgi på landet. Grønne åser, sol, utsikt mot sjøen og brekende sauer. Tiden mister sitt begrep i slike omgivelser.

Jeg gikk opp noen trapper og over et gjerde før jeg ankom toppen. Her står et stort informasjonskilt med diverse kulturhistorie fra Radøy i tillegg til et lite trebygget platå bak skiltet for beskyttelse mot vinden. Her var det også en turbok jeg skrev meg inn i. Selve toppunktet er på en gresskledd haug like bortenfor. Man har god oversikt over omgivelsene fra Solheimåsen og utsikten er dermed upåklagelig. Etter noen bilder, startet jeg på returen og fulgte samme rute ned igjen. En flott tur!

‹

›

Turdata
Distanse: 1,4 km
Høydemeter: 92 m
Tid tur/retur: 23 min

Vettåsfjellet

Siste topp for dagen. Etter å ha fulgt hovedveien tilbake mot Alversund, parkerte jeg ved en bred innkjørsel ved et boligområde litt nord for Kallneset. Jeg fulgte en vei opp i boligfeltet og videre rett ut i den tette vegetasjonen. Stor sett skal det gå stier bak boligfelt, men ikke her. Jeg fant ikke antydning til en sti som gikk oppover. I stedet måtte jeg stampe oppover med høye kneløft i et kaos av et urørt vegetert terreng mens busker stakk og skrapte i de bare leggene mine. Gikk jo selvsagt i shorts og t-skjorte. Det bratnet til på slutten. Jeg måtte klyve opp siste del, og ruten ble selvsagt lagt i de tetteste buskene. Jeg hatet hele veien, og da jeg omsider var oppe på topp-platået var jeg så oppskrapt at jeg skalv av frysninger.

Kom inn på stien og fulgte denne de siste meterne opp til toppen. Jeg tok et par bilder og gruet meg til returen. Jeg vurderte å følge stien som gikk nordover, men da ville jeg sikkert få en lang og unødvendig omvei tilbake til bilen. Det var bare å bite tennene sammen og hoppe ut i buskene. Jeg forsøkte å gå hurtig nedover mens jeg fulgte samme rute. Ikke snakk om å bruke mer tid enn nødvendig i dette helvete. Det gjør vondt uansett, og returen ble ikke mer behagelig.

Til hat har du kommet, og til hat skal du forbli. Jeg presenterer ruten min opp og ned Vettåsfjellet

Lettelsen var stor da jeg kom ned i litt snillere og mer åpent terreng. Stormet ut til veien i boligfeltet og småjogget ned til bilen. Før jeg kjørte videre, tømte jeg skoene for barnåler og tok på meg sandaler. Det var en deilig frihetsfølelse. Deretter satte jeg kursen mot Bergen. Dersom du ikke liker å ha det vondt, vil jeg ikke anbefale å følge min rute til Vettåsfjellet!