Hoklane & Hæddena (13.05.2018)

Kjørte til Blom. Hadde tenkt å parkere i p-lomme på sørsiden av vegen rett ved stistart, men der sto allerede en bil. Kjørte istedenfor tilbake og parkerte i en litt større p-lomme (plass til kanskje tre biler) på nordsiden av vegen.

Peakbook-appen klaget over dårlig GPS-dekning så fikk ikke liv i sporingen. Hadde dårlig batteri så slo av wifi og 3G. Aktiverte det på Hoklane dog og da virket plutselig sporet. Men... klarer ikke å lagre rapporten nå i ettertid så ja.

Uansett var ikke det ikke-eksisterende sporet opp til Hoklane noe som kan anbefales fulgt. Det gikk fint oppover på ganske utydelig sti. Hadde sett på skiltet nede ved Blom at det var en sti som gikk rett opp til Hoklane og at en burde ta den før en dreier for mye mot Blomaskaret. Jeg tror jeg fant hvor den stien gikk, i en gressbeklett meget bratt oppoverbakke, men antydningen til sti forsvant raskt og det ble krattbrøyting i utydelige hjortetråkk nesten hele veien til toppen. Endte til sist opp med å fulge et gjerde nesten hele veien til toppen og tror jeg krysset dette gjerde 4-5 ganger for å minimere einereksponeringen. Konklusjonen når jeg sto på Hoklane etter ca en time var ihvertfall at jeg ikke ønsket å returnere samme vei.

Med en god del frykt for å møte på detsamme på vei ned Blomaskaret valgte jeg å fulge den tydligste stien til jeg fant som tok meg til et nytt gjerde. Dette fulgte jeg litt, men syntes jeg så noe som kunde være en bedre vei in mellom noen store graner. Der fant jeg et fotspår. Kanskje det var en sti noen plass? Litt håp som forsvant raskt da jeg etter noen hundre meter innså at jeg mistet den mennesketråkne stien. Det så bratt ut ned Blomaskaret og jeg endte opp med å gå nordvest til jeg nesten var rett vest for Hoklane. Der fant jeg en bratt men brukbar sti i sørlig retning som tok meg ned i skaret. Gikk faktisk uventet enkelt.

Og her, overraskende nok, gikk jeg rett på et blått tau som noen hengt opp i et tre. Dette viste seg å være starten på merkingen av stien opp til Hæddena. Denne var sparsomt merket med noen blåe tau og noen plastikkpinner (brøytepinner kanskje?), men det var godt nok for å komme seg opp. Ble litt mere krattbrøyting på Hæddena før jeg endelig sto på den riktige toppen, 45 minutter etter toppen på Hoklane. Og istedenfor å følge stien jeg komt langs ned, så valgte jeg å brøyte videre. Dumt å være i full brøytemodus. Innså dog at det var bratt ned mot Blomaskaret også fra denne siden, så endte opp med å traversere tilbake til stien jeg kom opp.

Herfra fulgte jeg elven en god bit ned i Blomaskaret. Fant en sti som ledde meg helt rett og plutselig føltes det som at det var riktig å ta av tilbake mot Hoklane-eggen. Og plutselig var jeg tilbake på stien jeg forlatte for å gå opp den bratte bakken. Deilig med "a walk in the park" på veien ned. Lurer på om jeg vil anbefale å ta Hoklane fra Blomaskaret, med forbehold om at det eventuelt kan være vanskelig å finne en vei opp derfra. Tilbake ved bilen etter 2,5 h.

© Sam Asplund