Istindtraversen (12.05.2018)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Skalandtunnelen |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 13h 00min |
| Map |
|
| Ascents | Midtre Istinden (896m) | 12.05.2018 |
|---|---|---|
| Østre Istinden (957m) | 12.05.2018 | |
| Sørvestre Istinden (919m) | 12.05.2018 | |
| Tverrfjellet (839m) | 12.05.2018 |
Dette var kanskje årets største overraskelse; en tur som gikk over alle forventninger og leverte en hel dag ute i sola med godt selskap. Turen var satt opp som en fellestur ifm Bratte Dager og skulle bli ledet av Mads, en av Senja’s lokalkjente og en svært trivelig fyr å ha med på tur. Det var (etter min mening) ikke gitt ut så mye informasjon om turen på forhånd, men bare at det skulle bli en lang tur over fire fjelltopper på omtrent 20km og 2500hm. Dette selvsagt fristet meg som er glad i lange turer med gjerne så mange høydemeter som mulig, noe jeg ikke har fått veldig mye av denne sesongen så jeg meldte meg på sammen med 9 andre og Harald ble med som medturleder siden vi var en rimelig stor gruppe, noen som jeg var kjent med allerede men også en del nye folk. Og heldigvis leverte yr.no det fine været som stod i symbolvarselet :) På lørdagen møtte vi opp på parkeringsplassen på sørsiden av Skalandstunnelen like ved Krokelvtinden og det var en strålende dag i vente. Litt småkjølig i skyggen, men jeg satset på at det ville bli shortsvær i høyden!
Etter å ha kjørt skredsøkersjekk begynte vi å gå i veldig rolig tempo mot en slags gryteformasjon på sørsiden av Krokelvtinden. Snøen hadde blitt godt gjenfrosset om natta, så det var nødvendig å boote opp noen brattere partier underveis. Resten av turen opp Tverrfjellet gikk opp en slak rygg, så da gikk vi på ski. En frisk bris sørget for at det aldri ble skikkelig varmt å gå i sola. Etter en stund var vi endelig på toppen av Tverrfjellet og kunne nyte en fin utsikt mot Stormoa, men selve Istindan så ikke så veldig spennende ut fra denne vinkelen. Det ble kanskje 15-20 minutter her før vi tok av skifeller og kjørte et lite stykke bortover mot toppen av Tverrfjellets bratte sørøstside. Jeg tror noen av oss ble litt overrasket over hvor bratt denne siden egentlig var, i motsetning til den snille ryggen vi hadde gått opp. Det var likevel artig å droppe inn og kjøre den fine vårsnø selv om deler av henget var preget av gammel skredsnø. Enda artigere å se tilbake på henget vi hadde nettopp kjørt!
Nede i dalen på ca.400moh tok vi en liten pause for å fylle opp flasker med vann og smøre med solkrem mens vi ventet på at alle hadde kommet ned. Herfra ble det også på med skifeller igjen for å gå opp mot nordsiden av Istindans 896moh topp. Vi gikk en lang travers oppover og fikk nyte en super utsikt over Nedre Hestvannet, men det ble etter hvert for bratt for å fortsette med ski på beina, så vi bootet opp resten av henget i tidvis slitsom solskare. Problemet var ikke at det var for hardt, men bare at det øverste skarelag ikke var bærende…… Likevel var det ikke noe å klage på siden utsikten var så nydelig! Noen av oss som hadde kommet opp før resten av gruppe benyttet anledning til å skifte klær og spise litt mens vi ventet, men etter at alle var kommet til toppen gikk vi videre til østenden av ryggen der vi tok av skifeller igjen. Herfra skulle vi kjøre ned fra skaret mellom den 896-toppen og 957-toppen, men ikke helt ned til dalbunnen. Mads kjørte første for å kjenne på forholdene før resten av oss fulgte med litt avstand innimellom. Skiføret var helt fantastisk – perfekt usporet vårsnø og henget var passe bratt, akkurat som det første vi kjørte ned på Tverrfjellet. Mange jublet over den herlige nedkjøringa og det skal sies at det var en svært fornøyd gjeng på 12 som satte seg ned i gresset etterpå. Vi tok en ordentlig matpause her på en liten ryggformasjon på rundt 400moh og koste oss i sola mens Mads tok ansvar for steking av pølser til de som ønsket det. Han er flink til å lage god stemning på langtur :)
Etter en times pause (kanskje det var mer??) var det på tide å bevege seg oppover igjen. Fra rasteplassen gikk vi opp samme henget vi hadde nettopp kjørt ned for så å gå videre mot 957-toppen. Denne etappen kunne gjerne gått litt kjappere etter min mening, men mye tid ble brukt på alle vendinger siden noen i gruppen ikke var så god på kick turns og det ble mange av dem for å komme oss opp til skaret igjen. Det var godt å være ferdig med denne oppstigningen og tar fatt på den neste. Siden ryggen rett frem var for bratt for å gå opp med ski på beina, ble det bestemt/diskutert at vi skulle gå en travers rundt fjellet for å komme inn på den slakere ryggen på baksiden (nordsiden) av Istindans 957 topp. Virkeligheten var litt annerledes med Harald i frontenden som seinere bestemte seg å tråkke spor opp et unødvendig bratt parti på ryggen før vi hadde kommet helt rundt fjellet. Flere av oss hadde kikket opp mot rutevalget fra der vi stod i traversen og følte oss skeptisk til å følge på, men av en eller annen grunn gjorde vi akkurat det alikevel. Han hadde tråkket et godt og slakt spor og det gikk greit å gå med skarejern på skia, men i ettertid angret jeg på at jeg ikke hadde bare gått ruten jeg trodde var mer fornuftig. Til tross for at noen av oss følte oss litt irritert over rutevalget, fikk vi en storslagen utsikt i alle retninger. Senja viste seg uten tvil fra sin absolutt beste side i dag. Jeg hadde lurt litt på om vi skulle få en fin utsikt fra disse toppene som var litt lenger sør for de spisse toppene på nord Senja men her ble jeg overrasket over hvor fantastisk omgivelsene faktisk var. Akkurat da visste jeg ikke at det beste hadde vi fortsatt foran oss…… Utsikten var vel den beste med denne toppen; nedkjøringa var ganske grei, men snøen hadde ikke fått seg en like fin konsistens som i sørvendt side.
Tilbake i skaret igjen mellom den 896- og 957-toppen fikk nok en herlig nedkjøring, denne gangen kjørte vi helt ned til dalbunnen og rundt vestsiden av Heggevatnet på ca.300moh. Det ble litt staking for å komme oss så langt som mulig før vi tok skifeller på nok en gang. Planen herfra var å gå opp nordøstsiden på den navnløse 730-toppen som ligger sørøst for Istindans 919-topp. Dette var en rimelig bratt oppstigning igjen så slake spor for tingen. Mads gikk først en liten stund, men etter at jeg tilbød å ta meg av tråkkejobben, takket han ja og slapp meg forbi. Snøen var tidvis lite samarbeidsvillig siden den var meget fuktig og skiene sklei ut meget lett. Likevel var det deilig å tråkke gode spor og føler at jeg hadde gjort gruppen en liten tjeneste :) Det ble litt venting på 730-toppen for alle andre som hadde begynt å føle seg litt sliten, men heldigvis var det ikke så mange høydemeter igjen for å komme oss over til dagens siste topp.
Det var nå kveldsstid og himmelen hadde fått seg en nydelig farge. Sjarmøretappen gikk ganske raskt og siste biten gikk langs en flott rygg som ga oss formidabel utsikt mot Stormoa og langt ut over havet. Det finnes ikke nok ord som kan beskrive det, men det holder å si at det var rett og slett et fantastisk syn – sammen med den følelsen av å ha vært ute i mange timer, fått oss mange artige nedkjøringer og sett lyset forandre seg i løpet av dagen! Dagens siste nedkjøring startet på vestenden av den 919-toppen, litt under det høyeste punkt. Her var det kult å kikke ned på den nordvestvendte heng under oss. Det bratteste partiet (rundt 40 grader i følge Mads) var rett under kanten, men det ble raskt slakere etter det. Jeg hadde vært litt bekymret for dette i forveien, men etter å ha sett hvordan henget så ut i virkeligheten var jeg ikke lenger opptatt av å ikke klare det. Det så veldig artig ut og jeg faktisk kjente på at jeg gledet meg veldig til å droppe inn og kjøre ned! Jeg ventet ved toppen av henget til flere i gruppen hadde kjørt ned for å kunne knipse et par bilder men så ble det min tur og jeg kunne endelig få prøvd meg på henget – og det var definitivt like moro som jeg trodde det skulle bli! Men pulsen var litt høy etter de første svingene ;) Vi samlet oss på et flatt parti ca. 200m under toppen før det gikk videre ned mot dalen på sørsiden av Tverrfjellet. For aller siste gang tok vi skifeller på for å komme oss opp på Tverrfjellet og kjøre ned den fine gryteformasjon på sørsiden av Krokelvtinden (som vi hadde gått opp tidligere på turen). Kveldslyset var et herlig syn og dagens siste nedkjøring skuffet ikke. Den var kanskje også dagens slakeste og mest avslappet nedkjøring, så det var på en måte en helt perfekt avslutning på en utrolig flott langtur – og jeg ville si at den er en klassiker som kan sammenlignes med Jiehkkevarritraversen. En skikkelig kremtur og kanskje årets høydepunkt til nå!!!
Når vi var alle kommet tilbake til parkeringsplassen var det ca. kl22, altså 13 timer på tur. Turen hadde vært en ordentlig reise gjennom spektakulære omgivelser og både været, gruppen og snøforholdene kunne ikke vært bedre. Definitivt en uforglemmelig tur som må gjentas! Takk til alle som var med på turen og spesielt til Mads for bra ledelse og initiativ :D
User comments
fantastisk
Written by uglefisk 05.06.2018 21:28tur og bilder. Denne skal prøves neste år!
Re: fantastisk
Written by hmsv1 06.06.2018 05:32ja, det må du definitivt gjøre. Turen anbefales på det sterkeste!