Vårskitur til toppen av Hallingskarvet (10.05.2018)

Kristi Himmelfartsdag og fri midt i uka. Jeg og Marie var gira på å finne på noe. Skisesongen går raskt mot slutten og værmeldigene torsdag var ganske gode, hvertfall frem til ettermiddagen. Da skulle det komme et solid regnskyll som ville skape vårflom ifølge de som har greie på det. Dersom vi skulle rekke turen til Folarskardnuten før den tid var vi avhengig av å starte tidlig...

Gjennom Turistinfoen i Geilo fant vi ut at veien inn til Raggesteindalen fortsatt ikke var brøytet. Vi måtte derfor gå fra demningen, og fikk da ca. 8 km ekstra å gå hver vei inn til starten av den mest brukte ruta til toppen vinterstid. Dermed kjørte vi opp til demningen onsdag kveld, og begynte turen innover den snødekte veien med telt i pulken. Slo leir ved et sted som heter Baklie. Her var det noen tørre tuer. Siden Marie ville sove på snøen, og jeg ville sove på tuene gikk vi for en mellomløsning, half n half. Koste oss på kvelden med podcast, kakao og èn medbragt Pale Ale.

Våkna i seks-tiden torsdag morgen, og rutinene gikk sin gang. Kaffe, kakao og brødskiver. Topp stemning. Pakka sekken så lett som mulig, men selv om det var meldt strålende sol det meste av formiddagen pakka vi med oss både dunjakke og skallbekledning. Når det seinere viste seg å bli tåke og kraftig kald vind var vi glade for det.

Vi hadde bestemt oss for å følge Raggesteindalen til topps. Hvis mulig ville vi legge returen om Folarskardet (det så temmelig bratt ut på kartet, men regnet med det ville gå greit siden snøen var såpass myk). La det første stykket videre langs veien før vi etterhvert begynte å skrå oppover dalen.

Øverts i Veslebotn la vi sporet slakt i vestre kant, selv om vi antagelig kunne gått opp mer direkte og brattere midt i skaret. Her begynte det å blåse kraftig. Jakkene og hettene måtte på, og det begynte å bli på tide med en god lunsjpause. Det var ikke helt enkelt å finne ly noe sted, men til slutt fant vi en stein som tok imot den verste vinden og vi pakka oss inn i dun og drakk kakao. Fjellet var innhyllet i tåke.

Etter pausen starta vi på topp-platået. Det var svært dårlig sikt i retning toppen, som stadig fikk påfyll av tåke. Hadde lovet meg selv å navigere denne turen uten å bruke gps-en på mobilen, men kun bruke kart og kompass. Sommer-merkinga stakk opp av snøen her og der, så vi fulgte stort sett disse oppover den slake bakken mot varden. Til slutt forsvant merkene, og jeg måtte ty til en titt på mobilen allikvel. Vi var 300 meter fra toppen, men så ingenting. Hadde håpet på utsikt og flott vær denne saken, så litt skuffende.

Utrolig nok - i det vi ankom varden - forandret været seg fullstendig. Alle skyene gikk i oppløsning. Tåka forsvant i intet. Klar sikt i alle retninger! Steike så flaks!

Allikevel blåste det kraftig fremdeles, så vi var gira på å komme oss ned i Folarskardet mens vi ennå hadde fint vær. Kjipt å renne ned der uten sikt. Sikta oss inn på vannet i skardet og svingte oss nedover så godt vi kunne på fjellski. På slutten blei det temmelig bratt, men snøen var god, så det det var bare å legge lange svinger. Artig nedkjøring, men på hardt føre hadde det vært noe helt annet. På breen like ved hadde det knekt en svær skavel.

Måtte ta en titt innom døra på Lordehytta - ikke noe luksushytte, men sikkert koselig å ta en kveld der hvis været er ruskete utenfor. Tok en pust i bakken utenfor hytta før vi fortsatt ned nok en bratt bakke vest for hytta. Det går også en renne øst for hytta som tilsynelatende ser ut som en like fornuftig nedkjøring. Fra nedsiden så vi at denne nedkjøringa hadde vært livsfarlig. En gedigen skavel på sikkert 10 meter hadde knekt så renna endte rett i et stup!

Resten av turen forsøkte vi å legge sporet slik at det ble minimalt med motbakke og maksimalt med renning tilbake til teltet. Tung våt snø la en demper på glien, og stadige felter av smeltede lyngtuer gjorde at ski måtte av sikkert femten ganger før vi til slutt var nede igjen på veien.

Tok oss en liten pitstop i teltet når vi kom tilbake dit. Kokte kaffe og nudler, og Marie fikk seg en liten blund. Så pakka vi sakene i pulken og gikk alt vi var god for tilbake til demningen og bilen. I det vi satt oss i bilen åpna himmelen seg og regnværet satt inn.