Tjønnebu dag 3 - Bjørnegga, Hånådalstinden mm. (30.04.2018)  6

Written by j_snorre GSM

Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 7h 47min
Distance 29.4km
Vertical meters 1,989m
GPS
Ascents Bjørnabottinden (1,661m) 30.04.2018 10:24
Bjørnabottinden øst for (1,627m) 30.04.2018 10:24
Bjørnegga (1,704m) 30.04.2018 10:24
Hånådalstinden (1,806m) 30.04.2018 10:24
Nordvest for Hånådalstinden (1,740m) 30.04.2018 10:24
Sylkoppegga (1,566m) 30.04.2018 10:24

På dag tre slo endelig det meldte finværet til for fullt. Planen var i dag nokså ambisiøs, med en del usikkehetsmomenter underveis knyttet til rutevalg. Vi var enige om å gå samlet til Bjørnabottinden og vurdere underveis hvor mange topper og nedkjøringer folk ville være med på.

Kristian har troa på at det skal bli en bra dag. Det ble det.
Kristian har troa på at det skal bli en bra dag. Det ble det.
Ganske så hyggelig føre og vær opp mot Sylkoppvatnet.
Ganske så hyggelig føre og vær opp mot Sylkoppvatnet.
Et sjeldent bilde av undertegnede.
Et sjeldent bilde av undertegnede.
Oppe ved Sylkoppvatnet ble det skikkelig vårturtemp og tid for lufting av vinterlikbleike kropper.
Oppe ved Sylkoppvatnet ble det skikkelig vårturtemp og tid for lufting av vinterlikbleike kropper.
Nokså upåklagelig stemning.
Nokså upåklagelig stemning.
Opp mot Sylkoppegga gikk jeg innom 1539-toppen mens de andre gikk direkte til hovedtoppen.
Opp mot Sylkoppegga gikk jeg innom 1539-toppen mens de andre gikk direkte til hovedtoppen.
Bildebonanza av Sunnmørs- og Romsdalsfjell sett fra, en for min del, litt uvant vinkel.
Bildebonanza av Sunnmørs- og Romsdalsfjell sett fra, en for min del, litt uvant vinkel.
Bildebonanza av Sunnmørs- og Romsdalsfjell sett fra, en for min del, litt uvant vinkel.
Bildebonanza av Sunnmørs- og Romsdalsfjell sett fra, en for min del, litt uvant vinkel.
Mia langer ut over Sylkoppegga.
Mia langer ut over Sylkoppegga.
Kristian har stilt seg til i en noe kalvbeint positur foran topp 1741 med Hånådalstind til høyre, de to siste toppene jeg rakk innom denne dagen.
Kristian har stilt seg til i en noe kalvbeint positur foran topp 1741 med Hånådalstind til høyre, de to siste toppene jeg rakk innom denne dagen.
Hånådalstind, topp 1625 og Bjørnabottinden.
Hånådalstind, topp 1625 og Bjørnabottinden.
Den fine nordflanken vi gikk opp mellom topp 1639 og 1640. De andre endte opp med å kjøre ned her direkte til Bjørnebottvatnet senere på dagen.
Den fine nordflanken vi gikk opp mellom topp 1639 og 1640. De andre endte opp med å kjøre ned her direkte til Bjørnebottvatnet senere på dagen.
Kristian legger sporet godt oppunder den enorme skavlen i toppen av flanken. Med dagens stabile snø og kalde vær i høyden ble det vurdert som trygt, selv om den ser truende ut på bildet.
Kristian legger sporet godt oppunder den enorme skavlen i toppen av flanken. Med dagens stabile snø og kalde vær i høyden ble det vurdert som trygt, selv om den ser truende ut på bildet.
Turens beste føre i den sida her. Ikke rart de andre ble fristet til å kjøre sida.
Turens beste føre i den sida her. Ikke rart de andre ble fristet til å kjøre sida.
Topp 1639
Topp 1639
Bjørnegga 1704. Det var et lite stykke bort til toppen, men heldigvis slakt og lettgått.
Bjørnegga 1704. Det var et lite stykke bort til toppen, men heldigvis slakt og lettgått.
...selv om det kan se ut som om Kristian syntes det var slitsomt nok. Han valgte å hoppe av samletoget her, og returnere til hytta sammen med de tre damene.
...selv om det kan se ut som om Kristian syntes det var slitsomt nok. Han valgte å hoppe av samletoget her, og returnere til hytta sammen med de tre damene.
Kristian på Bjørnegga med Storfjellet 1759, som jeg var innom dagen før, bak.
Kristian på Bjørnegga med Storfjellet 1759, som jeg var innom dagen før, bak.
Fra Bjørnegga gikk jeg tilbake til Bjørnabottinden som sees på blidet. Herfra var det bratt og spennende skikjøring ned i skaret mot topp 1625.
Fra Bjørnegga gikk jeg tilbake til Bjørnabottinden som sees på blidet. Herfra var det bratt og spennende skikjøring ned i skaret mot topp 1625.
Nedkjøringa nordover fra topp 1625 var en av de jeg hadde vært mest i tvil om ville la seg gjøre på forhånd da jeg studerte kartet, og for så vidt også etter å ha sett på den fra Sylkoppegga. Her var det noen nokså utsatte parti og tidvis litt avblåst og hardt, men det løste seg greit. Artig å få flere såpass bratte og interessante nedkjøringer langt inne i Tafjordfjella, selv om man selvsagt må ta hensyn til at man er langt fra folk og alene, og kjøre kontrollert. På bildet sees for øvrig også et jervespor; passende nok i og med at det gikk rett i retning Jervebua som ligger tre kilometer lengre nede i Litlhånådalen
Nedkjøringa nordover fra topp 1625 var en av de jeg hadde vært mest i tvil om ville la seg gjøre på forhånd da jeg studerte kartet, og for så vidt også etter å ha sett på den fra Sylkoppegga. Her var det noen nokså utsatte parti og tidvis litt avblåst og hardt, men det løste seg greit. Artig å få flere såpass bratte og interessante nedkjøringer langt inne i Tafjordfjella, selv om man selvsagt må ta hensyn til at man er langt fra folk og alene, og kjøre kontrollert. På bildet sees for øvrig også et jervespor; passende nok i og med at det gikk rett i retning Jervebua som ligger tre kilometer lengre nede i Litlhånådalen
Tilbakeblikk mot nedkjøringene fra topp 1625 og Bjørnabottntinden på vei opp mot Hånådalstinden.
Tilbakeblikk mot nedkjøringene fra topp 1625 og Bjørnabottntinden på vei opp mot Hånådalstinden.
På vei opp mot punkt 1510 nord for Hånådalstind kunne jeg, med et snev av misunnelse, følge med på pudderskyene fra de fire andre som suste ned til Bjørnebottvatnet (snøføyka og spora sees på bildet).
På vei opp mot punkt 1510 nord for Hånådalstind kunne jeg, med et snev av misunnelse, følge med på pudderskyene fra de fire andre som suste ned til Bjørnebottvatnet (snøføyka og spora sees på bildet).
Topp 1625 mm.
Topp 1625 mm.
Utsikta fra Hånådalstinden var storslått, og det var ganske stilig å stå der alene på en sånn dag. Her mot Vermevatnet, hvor jeg kunne skimte de eneste skispora vi så i løpet av de fire dagene på motsatt side av vannet ved Vermevasshytta.
Utsikta fra Hånådalstinden var storslått, og det var ganske stilig å stå der alene på en sånn dag. Her mot Vermevatnet, hvor jeg kunne skimte de eneste skispora vi så i løpet av de fire dagene på motsatt side av vannet ved Vermevasshytta.
Mot topp 1741, som skulle bli dagens siste, og den fine sørøstsida.
Mot topp 1741, som skulle bli dagens siste, og den fine sørøstsida.
Jeg lekte med tanken om å gå innom Storfjellet 1711 og topp 1665 (midt i bildet) som ligger nord for topp 1741, men slo det fra meg på vei opp til topp 1741. Det hadde blitt lovlig langt, og jeg hadde da også kommet tilbake til hytta veldig lenge etter de andre.
Jeg lekte med tanken om å gå innom Storfjellet 1711 og topp 1665 (midt i bildet) som ligger nord for topp 1741, men slo det fra meg på vei opp til topp 1741. Det hadde blitt lovlig langt, og jeg hadde da også kommet tilbake til hytta veldig lenge etter de andre.
Hånådalstinden med sida jeg gikk opp og kjørte ned. Her var det litt avblåst og hardt (og bratt i toppen), og dermed nokså krevende skiforhold i dag
Hånådalstinden med sida jeg gikk opp og kjørte ned. Her var det litt avblåst og hardt (og bratt i toppen), og dermed nokså krevende skiforhold i dag
Storfjellet 1711 og topp 1665
Storfjellet 1711 og topp 1665
Deler av nedkjøringa fra topp 1741. 500 høydemeter med flott skiterreng og god snø.
Deler av nedkjøringa fra topp 1741. 500 høydemeter med flott skiterreng og god snø.
Fra Bjørnabottvatnet gikk jeg opp omtrent der de andre hadde kjørt ned, og fikk dermed 400 nye fine høydemeter skikjøring ned til Sylkoppvatnet, i tillegg til at jeg kunne skli nesten tilbake til hytta. Det burde de andre også ha gjort, men de hadde i stedet valgt å gå via Heimste og Innste Knutkoppsvatnet på returen. Det var såpass mye mer tidkrevende, at vi kom frem til hytta samtidig i dag også.
Fra Bjørnabottvatnet gikk jeg opp omtrent der de andre hadde kjørt ned, og fikk dermed 400 nye fine høydemeter skikjøring ned til Sylkoppvatnet, i tillegg til at jeg kunne skli nesten tilbake til hytta. Det burde de andre også ha gjort, men de hadde i stedet valgt å gå via Heimste og Innste Knutkoppsvatnet på returen. Det var såpass mye mer tidkrevende, at vi kom frem til hytta samtidig i dag også.

User comments

  • -
    avatar

    Fantastisk

    Written by ArntO 10.01.2019 10:08

    .....flott område og alt mulig anna. I tillegg til at du vurderer enda lettere ski, ser jeg på bildene at andre i turfølget også burde gjøre det!

    • -
      avatar

      Sv: Fantastisk

      Written by j_snorre 10.01.2019 10:50

      Det har du helt rett i. Særlig blylodda som Kjersti gikk med er lite egnet for Tafjordfjell...

      • +
        avatar

        Sv: Sv: Fantastisk

        Written by ArntO 10.01.2019 11:13
Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.