Nordryggen på Visbreatinden (20.04.2018)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen) GSM

Start point Leirvassbu (1,417m)
Characteristic Alpine trip
Duration 5h 55min
Distance 12.9km
Vertical meters 1,292m
GPS
Ascents Visbreatinden (2,234m) 20.04.2018

Lett alpintur før uværet setter inn

Det var andre dag av Peakbooktreffet på Leirvassbu. Jeg og Coni hadde i utgangspunktet hver vår gruppe vi skulle guide opp nordryggen på Visbreatinden, men som vanlig skjer det alltid endringer i deltakerlistene. Det endte med et samlet antall på fem deltakere til denne turen, og da bestemte vi selvsagt å slå oss sammen til en gruppe.

Dagen i forveien viste værmeldingen regn og kraftig vind fra klokken 12.00. Vi bestemte oss da for å starte å gå kl 08.00, og forventet å være på toppen før uværet kom. Det skulle vise seg å være en god strategi.

Greit vær i det vi er på vei over Leirvatnet
Greit vær i det vi er på vei over Leirvatnet

Fredag morgen møtte vi en frisk og opplagt gjeng utenfor Leirvassbu. Etter en sender/mottakersjekk var vi avgårde. Coni gikk i front og jeg bakerst. Allerede da vi hadde passert Leirvatnet, la jeg merke til at dette var en ganske sprek gjeng. Godt å få tempoet opp noen hakk i blant.

Inn til foten av nordryggen til Visbreatinden fulgte vi en identisk rute som den jeg hadde gått dagen i forveien mot Semelholstinden. Inn til Kyrkjeglupen og over Kyrkjetjønne. Sporene fra gårsdagen var fremdeles godt synlig, og vi fulgte disse et stykke oppover før vi la ruten mot sør og direkte opp nordryggen. Enkelte bratte partier her oppe. Forholdene var solide, og ingen tegn til bekymring for skred.

Igjen oppe på nordryggen etter å ha fulgt Visbrean et stykke.
Igjen oppe på nordryggen etter å ha fulgt Visbrean et stykke.

Enkelte steder gikk vi med et større mellomrom fra hverandre. Ryggen opp til N1 og N2 var helt fri for snø, så her måtte vi isåfall bære skiene og fortsette til fots. Det andre alternativet var å følge Visbrean rundt dette partiet og komme inn igjen på ryggen lenger oppe. Her fikk deltakerne velge, og de gikk for sistnevnte.

Morten hadde tråkket spor her dagen i forveien, så vi fulgte bare i disse. Været var foreløpig bra. Overskyet og mildt. Vi tok en rask matpause før vi tok fatt på den siste korte oppstigningen på ryggen like sør for N1.

Skiene er festet til sekken og vi stamper i dyp snø oppover nordryggen.
Skiene er festet til sekken og vi stamper i dyp snø oppover nordryggen.

Her var det som tidligere nevnt lite snø. Det bratnet også til. Skiene ble festet til sekken og isøksen ble tatt frem. På rekke fortsatte vi nå over stein og dyp råtten snø. Vi hadde holdt et høyt tempo, og med det greie været vi nå hadde, var det ingen tegn til at vi ikke skulle nå toppen før uværet var forventet å komme.

På vel 1900 moh krysset vi en lang, bratt og flott renne som gikk nedover på nordvestsiden og helt ned til Kyrkjetjønne. Coni foreslo å kjøre ned denne etterpå. Et godt forslag, som ingen takket nei til.

Visbreatinden N1
Visbreatinden N1

Vi satte fra oss skiene og fortsatte nå med litt lettere sekker og kom omsider til hammeren, som er cruxet på denne ruten. Like ovenfor denne, slakker terrenget ut på ryggen og en liten vandretur gjenstår før en står på toppen. Hammeren blir altså en siste lille utfordring. Det er mulig å unngå den ved å gå ut mot høyre på en smal og eksponert hylle. Her er det lettgått hele veien.

Deltakerne var giret på litt brattere klyving, så vi valgte å angripe hammeren. Vi så spor etter Morten og Anders, som var her dagen før. Coni valgte å gå for partiet i midten. Her var det lite snø. Et stykke lenger oppe ble han stoppet da det ble smalt, bratt og vanskelig.

Jeg valgte å se på muligheten opp et snødekt sva på venstre side. God snø, så det gikk lett det første stykket. Lenger oppe ble det hardt og bratt, og jeg tok ikke sjansen på å klyve opp de siste korte meterne uten sikring eller stegjern. Jeg ropte ned til de andre at de måtte ta på stegjern.

Coni fortsatte deretter i mine spor og videre helt opp. Han hev ut en taustump deltakerne kunne holde seg i opp her. Jeg ble stående og sørge for at alle kom seg vel opp før jeg selv skiftet til stegjern og tok fatt på den siste delen av hammeren.

Skyene åpner seg i noen sekunder og vi får noen sekunders sikt opp den siste delen av ryggen mot toppen
Skyene åpner seg i noen sekunder og vi får noen sekunders sikt opp den siste delen av ryggen mot toppen

Nå gjenstod bare en kort etappe opp til toppen. Stegjernene ble beholdt på. Stilig å se skyene åpne seg i noen få sekunder og gi oss litt sikt oppover ryggen med nordstupet like ved. Alle deltakerne klarte seg utmerket hele veien opp, og omsider stod vi på toppen av Visbreatinden. Min tredje bestigning av denne toppen.

Det ble ikke noe mer enn et lagbilde før vi startet på returen. Det blåste godt her oppe. Vi fortsatte tilbake samme vei vi kom, men rundet nå hammeren på vestsiden. Som nevnt en smal hylle med gode tak og relativt eksponert på vestsiden. Alle tok seg fint og uproblematisk ned her. Deretter var det bare å følge sporene ned igjen til skiene. Her tok vi av fellene og klargjorde for nedkjøring av rennen på nordvestsiden. Coni kjørte først. Jeg ble igjen til alle deltakerne hadde kommet seg et godt stykke ned.

Lagbilde på toppen av Visbreatinden
Lagbilde på toppen av Visbreatinden

Solid bratthet og fin styresnø ned her. Rett og slett veldig gøy kjøring. Vi fortsatte helt ned til Kyrkjetjønne. Siste del ble erstattet med lugging i klissvåt snø. På et bart område ved vannet tok vi en matpause. Nå begynte det å regne. Klokken var ikke mer enn 12.00 og de fleste deltakerne ønsket litt mer kjøring for å utnytte hele dagen. Planen ble derfor å gå opp i skaret mellom Kyrkja og Kyrkjeoksle fra øst, og renne ned til Leirvatnet på andre siden. En av deltakerne var fornøyd med det vi hadde gjort og gikk derfor tilbake via Kyrkjeglupen.

Oppstigningen til skaret var noe bratt, og det hadde gått et digert sørpeskred på sørsiden av Kyrkja og et godt stykke ut på den lille breen. Det tok ikke så lang tid før vi var oppe i skaret på 1755 moh. Nå regnet det kraftig og vinden hadde tatt seg opp. Vi mistet også det meste av sikt. Nå var vi glad for at vi startet såpass tidlig som vi gjorde. Det hadde blitt en hustrig opplevelse å stå på toppen av Visbreatinden i dette været, noe vi sikkert hadde gjort om vi hadde startet kl 09.00.

Nedkjøring av rennen på nordvestsiden. Herfra kunne vi kjøre helt ned til Kyrkjetjønne.
Nedkjøring av rennen på nordvestsiden. Herfra kunne vi kjøre helt ned til Kyrkjetjønne.

Vi skiftet igjen til kjøremodus på skiene, og gønnet på ned den noe slake bakken til Leirvatnet. Her nede var det såpass tungt sugeføre at vi ikke trengte å ta på fellene før vi skulle gå over vannet. Det regnet så kraftig at vi var kliss våte idet vi ankom Leirvassbu. Takk og pris for Gore-tex. Klokken var ikke mer enn 14.00 og jeg hadde nå god tid til å finpusse på foredraget jeg skulle holde senere denne kvelden. Tusen takk for turen til hele gruppen!

Kart

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.