Stor gjeng på Semelholstinden (19.04.2018)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen) GSM

Start point Leirvassbu (1,421m)
Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 7h 27min
Distance 14.9km
Vertical meters 1,080m
GPS
Ascents Semelholstinden (2,147m) 19.04.2018

Peakbooktreffet 2018 på Leirvassbu er igang

Endelig var vi samlet på Leirvassbu igjen. Denne gangen skulle jeg guide tre turer i tillegg til å holde foredrag. De to siste dagene før treffet ble stressende. Tirsdag kveld ble en prøvelse i multitasking. Pakking kombinert med forberedelse av foredrag, føringsturer og henting av bil. Hadde leid en bil fra nabobil.no. Dagen i forveien hadde jeg tatt halv dag på jobb og reist fra Bergen kl 11.30. Ankom vinterparkeringen på Sletthamn litt etter kl 19.00. Beltevognen hadde satt seg fast i den råtne vårsnøen og kunne derfor ikke brukes inn til Leirvassbu. To scootere jobbet derfor på høygir for å frakte alle deltakerne med bagasje inn denne dagen.

Det ble trangt om plassen i sleden. Jeg satt omtrent på fanget til Chris. Vi klarte likevel å holde en lang samtale gående gjennom hele scooterturen. Da vi ankom Leirvassbu var det egentlig bare å hilse på Morten og deretter gå direkte ned i peisestuen for å holde førermøte om turen til Semelholstinden dagen etter. Etter å ha snakket med andre venner og fått en oppdatering på turlivet deres, var det bare å pakke dagstursekken og stupe til køys på sovesalen.

Semelholstinden

Møtte de syv deltakerne utenfor Leirvassbu kl 09.00 i et lettskyet vær. Vi var to grupper som skulle til denne toppen i dag. Den andre gruppen ble ledet av Kristoffer H. Vår gruppe gikk i front. Vi fulgte den kvistede løypen over Leirvatnet og videre innover Kyrkjeglupen. Deretter tok vi av fra løypen og tråkket våre egne spor over Kyrkjetjønne. Her var det tung og våt snø. Jeg gikk i front, og sank ned til leggene enkelte steder. I tillegg bar snøen preg av mye luft. Det drønnet derfor i ett sett rundt oss.

Teknisk pause ved Kyrkjeglupen
Teknisk pause ved Kyrkjeglupen

Vi tok en matpause i nedre del av nordryggen på Visbreatiden. Kristoffer sin gruppe kom også opp her etterhvert. Vi tok på oss klatreseler og fortsatte nå videre ut på Visbrean via en kort og bratt passasje. Her gikk alle deltakerne en og en over. Vel ute på breen skrådde vi opp sørøstover mot Semelholstinden. Solen dukket etterhvert opp, og stemningen i gruppen steg straks noen ekstra hakk. Etter en ny matpause gikk vi opp til sørsiden av toppen og satte fra oss skiene nedenfor det bratteste partiet. Oppover her var det lite snø.

Semelholstiden med markant spissform i midten av bildet
Semelholstiden med markant spissform i midten av bildet

Gruppen til Kristoffer hadde passert oss lenger nede, og vi kunne nå trakke i sporene deres oppover her. Det tok ikke lange tiden før alle stod på toppen. Her var det tåke, så vi fikk dessverre ikke utsikt, men stemningen var likevel på "topp".

På nordsiden av Semelholstinden går et stup like bak toppvarden. I whiteout er ikke dette så lett å se, og med noe margin rakk jeg å reagere ved å gripe en av deltakerne i armen da hun var på vei til å vandre rett utfor her. Skumle greier, men alt gikk bra.

På vei opp Visbrean, med Visbreatinden i bakgrunnen
På vei opp Visbrean, med Visbreatinden i bakgrunnen

Vi tok et lagbilde før vi etterhvert returnerte til skiene. Noen av deltakerne fikk renne ned i forveien. En av deltakerne brukte fjellski, og følte seg ikke like komfortabel med nedkjøringen på disse. Mitt ansvar var å sørge for at hun kom trygt ned i tempo hun selv var komfortabel med. Planen var å renne ned hele breen på nordsiden. Det var skikkelig våt snø og derfor ordentlig sugeføre. Her gjaldt det å komme opp i fart. Da ble det noen deilige svinger.

Deltakerne på toppen av Semelholstinden
Deltakerne på toppen av Semelholstinden

Det var nå kun to deltakere igjen i gruppen min. Jeg kjørte litt i forveien for å vise hvor det var best å kjøre. Damen på fjellski mestret nedkjøringen på en meget bra måte. Imponerende greier. I nedre del av breen bratner det til, men begge kom seg fint nedover. Dette var en veldig kul og artig flanke. Snøforholdene var gode, og ingen fare for skred.

Meg på toppen av Semelholstinden
Meg på toppen av Semelholstinden

I bunnen av breen traff vi igjen på gruppen til Kristoffer. Her tok vi på fellene og vandret tilbake over Kyrkjetjønne og videre inn på den kvistede løypen mot Leirvassbu. Nå hadde finværet for alvor kommet for å bli, og det var en fryd å vandre i vårsol mens vi skuet opp på Kyrkja, som tar seg spesielt godt ut fra Kyrkjeglupen.

Visbreatinden. Finværet kom for alvor under nedkjøringen.
Visbreatinden. Finværet kom for alvor under nedkjøringen.

Vi ankom Leirvassbu etter 7,5 herlige timer på tur. Stemningen der var ikke laber. Her satt folk å koste seg i solen på afterski. Takk til alle deltakerne for en super tur, og en kanonbra start på Peakbooktreffet.

Kyrkja i kjent profil.
Kyrkja i kjent profil.

Kart

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.