Forsøk på Urdadalstind (31.03.2018)

Denne dagen splittet vi oss - Eivind og Andreas dro oppover til Galdhøpiggen og endte med å kite på breen like under toppen (og kanskje bli dem som har kitet høyest i Norge), mens Inigo og jeg sikta oss inn på den tydelige ryggen man ser fra Spiterstulen.

Vi traska innover en deprimerende lang anmarsj før vi bytta til stegjern og gikk oppover en helt fantastisk fin rygg. På god snø så var dette bare en utrolig fin tur i eksponert og fint terreng, og stemningen var på topp oppover. Litt under toppen ble det plutselig brattere og ganske råtten snø - og turen endte dermed dessverre med bail. Som sommerbestigning så antas det ihvertfall at dette er en supertur, og også som vinterbestigning på god snø så er det absolutt å anbefale.

På kvelden var tilbakemeldingen fra Galdhøpiggen at det var mye kantkort i renna ned fra toppen, og vi bestemte oss for å gå opp breen og gå ned litt forenkla fjerdagen av Høgruta (og samme som jeg gikk i tåke og null sikt året før).