Tur besluttet kl 15 fredag og vi kjørte kl 17 etter pakking. Skarvedalshytta ble bestilt via tlf like før stengetid fredag hos en svært hjelpsom dame på Skjåk Almenning. Fant ut at Pollfoss ikke var åpent så det ble overnatting på Skjåk i steden. Der fant bruttern ut at det nok var gått litt for fort med pakkingen ettersom turgarderoben måtte suppleres lørdag morgen før avmars. Start ved Billingen kl 10 og annkomst Skarvedalhytta ca 4 timer senere. Strålende sol og +10 C i skyggen ved hytta. Etterfylling av vann før tur til Gråhøe 2 timer opp her. Supre telemarkforhold tilbake med et tinet topplag på snøen. Satt og nøt kvelden og solnedgangen i hytteveggen. Ikke en vindpust hele dagen selv på 2000 m høyde.
Ingen fullmåne, dermed åpenbarte en fantastisk stjernehimmel seg om natta. Så vi et stjerneskudd? Eller var det et lysglimt fra Trumps rakketter over Syria? Noe langt unna kanskje, men ytterst fredelig var det her oppe blant tinder og hvite vidder uten et eneste kunstig lys. Jammen er vi heldige her i vårt lille hjørne av verden.
Litt spesiell temperaturprofil gjennom natten ble det også. Etter solnedgang sank temperaturen som forventet fort og vi hadde forventet en klar kald natt, men værmeldingen sa noe annet og de fikk rett. Kl 21 var det -2C kl 02 var det 0C og kl 06 var det +2C ikke akkurat et normalt forløp.
Søndag ble det tur til Dørkampen hvor vi igjen kunne sitte på toppen og nyte varmen og stillheten i bar overkropp med Karitind og Pyttegga som bakteppe. Gledet oss til returen med flott skikjøring ned bjørkelia mot bilen på Billingen. Her møtte vi dog tidenes gjennomslagsføre allerede langt over tregrensa. Tydelig at temperaturen hadde tatt knekken på snøens bæreevne. Det ble mao en retur for spesielt intereserte. Helgen hadde dog vært uforglemmelig og vi kan trygt si det var en ensom tur til norges mest ensomme 2000 meter, for vi så ikke folk i fjellet.
User comments