Hedmarkstriangelet i maksvær (13.04.2018)  

Hadde kikket en stund på "Hedmarkstriangelet", hvor tre kommunetoppunkter ligger. Kjørte til Brumunddal og videre mot Brumund Sag. Litt forbi denne automatisk bomstasjon som tar kort; drøy pris.. Videre på brukbar asfaltert vei som etterhvert gikk over til grusvei. Etter 5-6 km veidele der jeg stusset litt over veivalg. Sjekket litt og fant ut at jeg skulle ta til høyre. Snart mer og mer is og snø i veien, og etterhvert også imponerende snøkanter. Kjøreturen inn til Skvaldra tok sin tid på ishålken. P-plassen var ikke brøytet, og bommen inn til Skvaldra hyttefelt var forsynt med advarsel om at bommen kunne stenges på kort varsel. Parkerte derfor i veikanten, med god plass for evt passerende biler. Skiene kom snart på og jeg krysset meg oppover i hyttefeltet inntil jeg fant en maskinkjørt skiløype som førte i retning Godlidalshytta. Nydelig vær, og godt og varmt, men en litt kjølig bris da jeg nærmet meg hytta. Matpakke i hytteveggen på Godlidalshytta før jeg gikk videre i retning dagens første kommunetopp; Tuva. Vekslende føre, med finskare som vekslet med fokksnø over Godlidalshytta, og tiltagende klabber i fokksnøområdene. Stadige drønn i snøen, men ingen steder i nærheten bratt nok til å være skredfare. Dau i kroppen oppover mot Tuva, noe nok klabbene bidro til, og begynte å tvile på om jeg hadde dagsformen inne til å fullføre dagens planlagte rundtur. Omsider kunne jeg innta varden på Tuva, og nå åpnet utsikten seg virkelig.

Flott nedkjøring på fin "snerkeskare" på nordøstsiden av Tuva og snart var jeg nesten halvveis mot Himmelkampen, og optimismen var stigende. Siktet meg inn mot scooterspor som syntes å gå i retning Himmelkampen, og klabbingen var ikke lenger så ille.
Gikk en halvsirkel i bue først nordøst, så øst og senere sørøst retning Himmelkampen for ikke å tape for mye høyde, og dette strekket gikk vesentlig radigere enn etappen opp til Tuva. Traff et par med hunder og slede på Himmelkampen. disse var de eneste jeg så hele dagen.
Lokaliserte Sørøst for Himmelkampen som er høyeste punkt i Åmot kommune før jeg tok fatt på den slakke nedkjøringen med retning øst for Svarthøgda. Klarte å kjøre en ganske "økonomisk" linje inntil jeg kom ned på det flate (myr)partiet nordvest for Kroksjøhøgda. Som ved et trylleslag hadde klabbetendensen forsvunnet uten at jeg kunne se noen merkbar forandring på snøen; bare å takke..Været var aldeles strålende, og her nede stod luften helt stille og jeg måtte virkelig lette på antrekket for ikke å gå i væskeunderskudd, så varmt var det. En liten nedkjøring før jeg ankom Øst for Kroksjøhøgda; høyeste punkt i Hamar kommune, som er markert med en noe værbitt trestokk.
Valgte å holde sør for Svartkampen på returen og hadde opprinnelig tenkt å gå skaret mellom Øyungsfjellet og Jomfrua, men idet jeg kom opp på høyden sør for Svarthøgda så jeg et innbydende maskinkjørt spor opp skaret mellom Tuva og Øyungsfjellet, og skrådde derfor mer nordvest enn jeg hadde tenkt. På den slakke nedkjøringen her mener jeg bestemt at jeg passerte et ulvespor, i alle fall "canine" spor dobbelt så store som revespor, uten at det var tegn til skispor i kilometers nærhet. Angrer i ettertid på at jeg ikke stoppet og fotodokumenterte...Lettgått i skisporet opp skaret sør for Tuva, og et mer enn trivelig nedrenn i glissen bjørkeskog ned til Skvaldra hyttefelt, der folk hadde begynt å ankomme denne fredag ettermiddagen. Det som hadde startet som en "daff" dag med en kropp som gikk på "halv maskin", hadde bare blitt bedre og bedre utover dagen, og turen som helhet rangeres med et (sterkt) terningkast 5. Så var det bare å ta fatt på den lange kjøreturen til Vang..