November på sitt aller aller aller beste (16.11.2011)  

Tur til terningkast 6

Klikk på kartet for en dynamisk versjon som åpnes i eget vindu.

© Morten Helgesen

Hvis noen tur fortjerner terningkast 6, så må denne være en slik en. Jeg hadde i grunnen ikke planlagt noen tur denne uka, men registrerte jo av og til at det lå an til å bli et par riktig fine dager i fjellet denne uka på Yr. Turen forrige uke ga ikke akkurat noen avsmak heller og de spesielle forholdene gjorde svært mange steder tilgjengelige.
Satt og chattet litt med Jørn, og sa at på søndag har jeg ikke sjans til å være med, men kanskje på onsdag, uten å mene det noe mer enn halvseriøst.
Jørn svarte at han kanskje kunne ta fri siden det var lite å gjøre i butikken. Og vips så hadde en turplan oppstått.

En drømmedag i en folketom fjellheim

Gjørn dukket opp ved halv seks-tiden hos meg og 10 minutter senere rullet vi fjellimot. Temperaturangivelsene på dashbordet vitnet om store svingninger. Rundt 0 på Valdresflya og hele 13 minusgrader nede ved Randsverk. Heldigvis krøp temperaturen med høydemeterne innover Veodalen og med et par minusgrader og svak vind kunne vi sykle oppover i Grålysningen. Syklene var for øvrig et must for å få denne turplanen til å gå rundt.

Det gikk jevnt unna. Gode og varme kunne vi parkere syklene i veikanten og rusle ned mot Veo. Et par mindre innsjøer bød på god glid og artig fjellstøvelskøyting før vi nådde hengebroa som heldigvis ikke var demontert. Vi kunne muligens ha listet oss over elva på isen, men det var veldig greit å ha broa.

På andre siden skled et laksrosa, glødende skjær langsomt nedover topphetta på Glittertinden og det var uavnlig stille i fjellet. Ingen vind, ingen brusende elver eller klukkende bekker. En lydløshet jeg mest forbinder med et nedsnødd vinterfjell og ikke en barmarksscene som den vi opplevde.

I starten var det en del forsne vannsig som gjorde det litt farlig å være på tur, men etter hvert som vi skrådde oppover mot Styggehøe forsvant disse ugreiene til fordel for lettgått skaresnø.

Det ble noe urvandring, men for det meste kunne vi rusle bekymringsløst på skaresnøen. Oppe på Styggehøryggen hilste morgensola oss velkommen med temperaturer man forbinder med andre årstider.

Bortover ryggen tuslet vi vekselvis på ur og skaresnø. Noen steder holdt ikke skaren helt, men alt i alt flotte gåforhold.

De nordlige Veotindene var turens første mål. Vi gikk opp snøflanken til et hakk mellom Nørdre og Nestnørdre. En vindstille solflanke hvor svetten silte og sola steikte. Gjett om det smakte med en forfriskende cola på toppen av bakken. Snøen ble til slush i sola og påskestemningen var fullkommen.

© Morten Helgesen

Vi satte igjen sekkene og tok en kjapp svipptur oppom disse småtoppene, før vi krysset den vesle brelappen over mot sadelen mellom Nørdre Styggehøbreatinden og Store Veotinden.

Julia skulle på korøving denne kvelden, så dessverre hadde vi ikke mer enn passe med tid, det ble derfor korte pauser. Styggehøbreatinden ble kjapt besøkt uten sekk, etterfulgt av Store Veotinden. I lia under Styggehøbreatinden fant si så en herlig solterasse hvor en sen, men desto bedre lunsj ble inntatt. Jørn hadde egentlig avskrevet den 5. og siste toppen, Søraustre Styggehøbreatinden, men den var innenfor rekkevidde, så vi bestemte oss for å prøve.

Det gikk kjempelett over breen på god skare før vi tok fatt på den seige oppstigningen. Et par steder var det såpass hardt og potensielt langt ned at det ikke føltes mer enn sånn passe uten stegjern. Nok en gang var det av med sekker og klar for en ny topp, og nok en gang like fordømt fint, varmt og vindstille på toppen.

© Morten Helgesen

Nå gjensto returen som med unntak av et par korte stopp gikk nonstop. Lite drikke, mye svette og en lang fjelløkt begynte å sette spor på oss begge. Etter en radig nedstigning fra Søraustre Styggehøbreatinden mått vi virkelig ta tiden til hjelp for å dra oss de vel 200 høydemeterne opp til Styggehøeryggen igjen, men så var det autopilat for resten.

Den avsluttende syklingen var kjempemoro. Det gikk som en lek med hastigheter over 30 km/t det meste av veien. Gøy!

Vi kunne med fordel hatt en time ekstra fordelt på de ulike toppene, men uansett ble det en uforglemmelig tur. Forhåpentligvis (jeg vil ha snø!!!) min siste fottur i høyfjellet for året.

Videosnutt

Flere bilder

• Skulle du mot formodning ha lyst til å se en god del bilder til fra turen, kan du gå inn på Fjelletibilder, skrive VEO1611 i søkefeltet oppe til venstre og klikke på søkeknappen.

© Morten Helgesen

GPS-sammendrag

Start date	16.11.2011 07:40 (UTC+01:00)
End date	16.11.2011 16:12 (UTC+01:00)
Total Time	8h 33min
Moving Time	7h 19min
Stopped Time	1h 13min
Overall Average	4.6km/h
Moving Average	5.3km/h
Distance	39.0km
Vertical meters	1,920m