rett før 07.00 er vi avgårde. Vi har sett oss ut en rute opp nordryggen på Store Urdadalstinden. Det er bratt, men det er lett å gå. Litt klatring og klyving blir det, men ikke noe værre enn vi har gjort før. Etter 2 ½ time er vi på toppen, 2116 moh. Vi ser ikke mye rundt oss. Tåken, som var meldt, henger tungt over de høyeste toppene, og nå begynner også de neste toppene vi skal til å bli borte i tåken. Vi skal et stykke ned før vi skal opp igjen til neste topp, som vi tror er neste på lista. Men, nei. På kartet ser det ut som tre topper vi skal forsere, men sannheten er en helt annen. Fire-fem topper var vi på, før vi kom til topp nr. 2. Den ene toppen etter den andre dukker opp i tåka. Og jo lenger inn på traversen vi kommer, jo brattere blir de. Komfortsonen havner etterhvert på minus, da vi må klatre rundt i bratte fjellvegger. Som ikke det er nok, begynner det å småyre, som gjør steinene glatte. Vi kan si vi fikk endel overraskelser. Da er det godt å være to. Vi bruker veldig god tid, og passer godt på hverandre. Steiner sjekkes så de ikke er løse, og vi bruker også tid på å finne gode grep. Det er på tide å spise litt. Energien er brukt opp, så det er godt å få fylt på. Etter to bratte topper til, som ser ut som spir, kommer vi opp på topp nr. 2, Midtre Urdadalstinden (2060), og tenker at nå er vi over det verste. Neida. Med ett dukker det opp en loddrett vegg. Vi prøver å se etter mulige løsninger, men klarer ikke umiddelbart å se noen. Trond begynner å bevege seg litt til høyre, og finner noe som kan gå. Men her er det luftig. Igjen er det bare å bruke tid. Vi sniker oss på smale hyller, mens det bak oss er 4-500 meter ned i dalen. Her er det bare å klamre seg fast. Endelig er vi oppe. Puhhhhh. Dette tar på i både armer, bein og hode. Vi tror vi ser den siste toppen borte i tåka, men da vi kommer dit, ser vi fire topper til. Det verste er over, bortsett fra et sted vi må snirkle oss rundt en stor stein hvor det er bratt på begge sider. Tåken forsvinner innimellom, som gjør at vi får knall utsikt til mang en fjell. Nå er det bare nedoverturen som gjelder. Vi får noen overraskelser på veien ned og, men ikke i nærheten av hva vi har vært igjennom. Det er godt å komme ned til stien og flatmark. Men for en tur vi har vært med på. Heftig, luftig og fantastisk. Og noe helt annet enn det vi hadde sett for oss. Herlig. Nå gjenstår kun turen tilbake til teltet, som tar i underkant av to timer. Vi treffer på noen hyggelige tyskere på veien som vi blir stående å skravle litt med. De er på vei mot Gjendebu, og lurer på om vi har et tips til en fin teltplass. Og det har vi, jo. Tilbake ved teltet har vi vært på tur i 10 timer.
User comments