Storbreahøe (31.03.2018)

Written by Borgis (Ingeborg Mjanger)

Map
Ascents Storbreahøe (2,001m) 31.03.2018

Lørdag er vi klar for tur. Vi har planlagt tur inn i Leirdalen, og opp på Storbreahøe (2001). På vei dit møter vi på ikke mindre enn seks elg. Og en av dem hopper rett ut i veien foran bilen. For et majestetisk dyr. Minus 18 står det da vi går ut av bilen. Skiene festes, og vi begynner å tråkke oppover. Det er mange spor oppover, men de aller fleste forsvinner inn på Storbrean og mot Smørstabbtindane. På 1380 m setter vi fra oss skiene. Det er for bratt å fortsette med dem. Vi tråkker i snøen oppover. Holder oss godt unna de store flatene så langt det går. Snøkvaliteten er god, så vi er nokså trygge på at det ikke vil utløse noen skred. Trond ser plutselig to hvite dyr løpenes oppover mot toppen. Jeg prøver å ta bilde, men det blir dessverre uklart. Litt langt unna. Men vi er neste sikre på at det er fjellrev. Kan også være hare, men de løp mer enn hoppet. På 1750 m møter vi på en enorm vegg av snø. Det er siste delen før toppen. Her er det bratt. Vi begynner å gå på skrått retning Bakarste Skagsnebb, og ser etterhvert at vi har bare bratte stupet rett ned på siden. Dette liker jeg ikke. Jeg begynner å tvile, men ser at min kjære klarer seg bra. Han må godsnakke litt med meg før jeg fortsetter. Godt jeg har han. Isøksene brukes flittig bortover siden. Det gjør at jeg kan fokusere på å banke til steg jeg kan sette føttene i med den ene, og holde meg fast med den andre. Egentlig veldig moro, og jeg glemmer helt stupet. Ved det siste henget tar vi på stegjern, og skjønner ikke hvorfor vi ikke har gjort det før. Dette er noe helt annet. Resten av veien går som en lek, og ikke lenge etter er vi på toppen. Det er den bratteste toppen vi noengang har gått opp på vinteren. Tindene lyser mot oss på alle kanter. Selv fra denne toppen som ikke rager mer enn 2001 høydemetere opp, ser vi store deler av Jotunheimen. Ingen skyer så langt vi kan se, og vindstille. Helt unikt. Frem med Jervendukene, pakker oss godt inn i dem og blir sittende på toppen i halvannen time. For en dag. Vi spiser lunsj nr. 2, drikker varm drikke og koser oss med sjokolade. Det kan ikke bli mer perfekt. Ingen andre enn oss. På de andre toppene rundt oss, Storbreatinden, Veslbreatinden, Hurrbreatinden blant annet er det fullt av folk. Og de haster fra den ene toppen til den andre. Vi smiler til hverandre, og nyter hvert minutt på denne flotte toppen. Tilslutt må vi pakke sammen, og begynne nedturen. Da er det på med stegjern igjen. Nedturen blir selvfølgelig også en bratt erfaring, men nå går vi med stegjernene helt ned til skiene. På veien ned ser vi plutselig en harepus hoppe rett foran oss. Den fikk vi et flott bilde av. Utrolig så mange dyr vi ser på bare en dag. Så er det på med skiene å skli resten av veien ned til bilen. For en dag.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.