Teltpåske Jotunheimen (29.03.2018)

Written by linntherese (Linn Therese) GSM

Characteristic Backcountry skiing
Duration 57h 37min
Distance 80.4km
Vertical meters 3,251m
GPS
Ascents Nørdre Veotinden (2,120m) 30.03.2018 11:20
Nestnørdre Veotinden (2,115m) 30.03.2018 11:37
Nørdre Styggehøbreatinden (2,168m) 30.03.2018 12:49
Store Veotinden (2,240m) 30.03.2018 13:24
Søre Veotinden (2,267m) 30.03.2018 14:19
Sørvestre Styggehøbreatinden (2,220m) 30.03.2018 15:20
Nord for Nørdre Blåebreahøe (2,140m) 30.03.2018 15:54
Nørdre Blåbreahøe (2,165m) 30.03.2018 16:07
Sør for Nørdre Blåbreahøe (2,154m) 30.03.2018 16:14
Søre Blåbreahøe (2,196m) 30.03.2018 16:52
Søraustre Styggehøbreatinden (2,232m) 30.03.2018 18:32
Surtningssuoksle (2,222m) 31.03.2018 13:18
Midtre Surtningssue (2,251m) 31.03.2018 14:01
Nestaustre Surtningssue (2,035m) 31.03.2018 14:49
Visits of other PBEs Russa helårsbro (1,175m) 29.03.2018
Teltliv i Jotunheimen
Teltliv i Jotunheimen

Kaldt og fint i Jotunheimen

Jeg og pappa skulle gå på tur i Jotunheimen hvis det blei fint vær sammen med en som het Endre i påska. Jeg trodde Endre var en annen, en med store øyne, men det var han ikke. Men Endre var veldig grei og koselig. Og så ville Øyvind bli med og så ville Mamma også bli med og det syntes jeg var kjempekoselig.

Dagen før pakket mamma og pappa masse, mens jeg slappet mest av. Pappa kjøpte seg en ny sovepose siden han bare hadde et gammelt teppe og det var meldt masse kaldt vær.

Endre og Øyvind kom kvelden før og så spiste vi Lasagne sammen.

Fjell og sol og snø. Det blei det mye av på denne turen.
Fjell og sol og snø. Det blei det mye av på denne turen.

Dag 1 - Inn til teltplassen

Pause ved Russvannbua.
Pause ved Russvannbua.

Pappa sa han hadde en slags plan, men jeg stoler ikke alltid på planene hans. Noen ganger er de for optimistiske. I alle fall fant vi en fin parkeringsplass i noe som heter Sjodalen og trasket gjennom buskeskogen selv om vi kunne gått rundt på en fin vei. Pappa hadde tung pulk og klaget fælt. Snart kom vi inn på et skispor og da gikk det litt lettere.
Det var isekaldt i dalen vi gikk. Det blåste masse og blodet holdt på å fryse inne i meg. Heldigvis blei det bedre etter en stund og etter en lang stund kunne vi ta en pause på et sted som het Russvassbua. Vi satte oss for å spise i solveggen ved uthuset. Det var noen folk på selve hytta og de kikket litt rart på oss.

Etter matpausen gikk vi ut på Russvannet. Her var det en kvisteløype og et slags skispor og etter vannet begynte vi på en lang oppoverbakke. Da begynte pappa å klage enda mer. Øyvind som liker å klage begynte å klage litt han også. Det var skikkelig varmt og det gikk ganske sakte.

Pause før den lange bakken opp fra vannet.
Pause før den lange bakken opp fra vannet.

Egentlig var det kjempelangt og vi gikk og gikk og gikk og gikk, hele dagen føltes det som. Men endelig nærmet vi oss og så fant vi en plass hvor vi kunne lage telt. Mamma og pappa slo opp teltet, mens de påstod jeg gikk litt i veien. Heldigvis var det fortsatt litt sol igjen. Så snart alt var klart, kunne jeg hoppe i soveposen og så blei det nudler og sånn. Det blei skikkelig kaldt når sola gikk ned. Utenfor teltet var det 21 minusgrader, men heldigvis var det ikke så kaldt inni.

Pause halvveis oppi bakken.
Pause halvveis oppi bakken.

Dag 2. 11 topper og 11 Donald

Tidlig på morran.
Tidlig på morran.

Været var enda bedre i dag, enda det var nesten perfekt i går. Langfredag heter denne dagen, og det passet i grunnen bra, for det blei en lang turdag.
Ja, jeg glemte jo å si at vi hadde to telt. Jeg og mamma og pappa bodde i det ene, som var ganske stort, og de store guttene bodde i det andre som var ganske lite. Jeg tror Endre var bittelittegranne misunnelig?
Vi skulle gå klokka 10, men guttene somlet litt, så vi gikk klokka kvart over ti tror jeg.

Klar for tur.
Klar for tur.
I gang
I gang

Nørdre Veotinder

Siste biten opp til Nørdre
Siste biten opp til Nørdre
På første toppen.
På første toppen.

Det var litt kald vind først, men så blei det bare varmt og deilig. De voksne snakket om hvor fin snøen var, og jeg lurte på hvor toppen var, for vi kunne ikke se den. Pappa sa den var gjemt rundt en sving. Men vi så en annen stor svart spiss piltopp som het Store Veotind. Men så så vi den første toppen. Vi gikk opp en bratt solsnøbakke. Her var det veldig varmt og ingen vind. Når det blei bratt tok vi på oss skredsøkerne. Jeg hadde aldri prøvd en slik før og det var litt kult. Den peip og sånn når man slo den på, og så viste den hvor langt det var til de andre.
Snart var vi på den første toppen. Jippi. Første totusentoppen på kjempelenge.
Etterpå gikk vi rundt til den andre. Endre ville prøve en snarvei, så vi gikk uten han.
Mamma skulle ikke være med på de første toppene, så hun hadde startet litt senere og vi så henne som en liten prikk nede på breen. Vi vinket!
Etter de to første møtte vi mamma nede på breen og spiste litt mat.

Jeg og Øyvind på Nestnørdre.
Jeg og Øyvind på Nestnørdre.

Nørdre Styggehøbreatind

Den tredje toppen var lett. Først gikk vi opp en snøbakke på skia, og så tok vi av skia og gikk på beina bort til den store varden. Mamma ventet mens vi gikk opp på den.

På Nørdre Styggehøbreatinden
På Nørdre Styggehøbreatinden
På vei tilbake fra Nørdre Styggehøbreatind med Store Veotind bak. Mamma venter der nede.
På vei tilbake fra Nørdre Styggehøbreatind med Store Veotind bak. Mamma venter der nede.

Store Veotinden

De voksne snakket om at dette var den fineste toppen. Den var i alle fall ganske lett, for det var bare en snøbakke med gode spor. Mamma syntes det var litt skummelt. Det var i alle fall kjempefint på toppen.

Jeg og pappa på toppen.
Jeg og pappa på toppen.
Mamma og Øyvind på vei oppover. Nørdre Styggehøbreatinden bak.
Mamma og Øyvind på vei oppover. Nørdre Styggehøbreatinden bak.

Søre Voetinden

Så kjøret vi bortover breen og gikk under noen store skumle skavler før vi kom til Styggehøbreskardet. Her var det sånn kvisteløype og vi så også noen folk. Jeg og mamma gikk på beina opp til den neste toppen, mens Endre og Øyvind gikk på ski. Mamma tråkket litt i en bresprekk og syntes det var litt skummelt. Vi hadde ikke tid til å være så lenge på toppen, for klokka hadde dårlig tid, så vi gikk ganske fort ned igjen.
Mamma ville gå tilbake til teltet og slappe av og smelte snø, mens vi fortsatte.

Søre Veotinden
Søre Veotinden
Jeg og mamma på vei opp.
Jeg og mamma på vei opp.
Jippi. Dagens 5. topp.
Jippi. Dagens 5. topp.

Søraustre Styggehøbreatinden

Nå begynte jeg å merke at jeg var ganske sliten, så det gikk ikke så fort opp den neste bakken, men heldigvis var den ikke lang. Den siste biten til toppen var litt sånn utsatt som pappa kaller det, og jeg måtte ha tau og sele. Endre gikk først og sikret meg, og pappa gikk ikke på toppen siden han hadde vært der flere ganger før. Etterpå, mens Øyvind gikk opp, begynte jeg å pappa å gå videre, siden vi var de mest slitne.


Blåbrehøhumper

Ned fra sikretoppen var det skikkelig ekkelt. Masse stein og steinhard snø. Jeg glei og falt med ski og når jeg tok av skia, glei jeg og falt da også. Jeg blei lei og litt sur på pappa. Heldigvis blei det flatere og lettere. Nå gikk vi over tre nesten helt likte topper som ikke var så toppete. Etter den tredje tok guttene oss igjen. Her kom det også mange folk i mot som gikk på beina. Vi tok litt drikke før vi begynte på den siste Blåbrehøtoppen. Den var slitsom, fordi vi måtte langt ned og så langt opp igjen, begge veier! Og så var det noen steder skikkelig hard snø. Det liker ikke jeg uten stegjern. Så jeg blei redd og snakket masse om hva som skjer hvis vi sklir og sånn.

Den første Blåbrehumpen
Den første Blåbrehumpen
Andre humpen
Andre humpen
Tredje humpen
Tredje humpen
Siste Blåbrehø
Siste Blåbrehø

11. toppen

Klokka gikk veldig fort og jeg var veldig sliten, og det hadde ikke vært noe fint på de siste toppene, så jeg visste ikke om jeg ville gå den 11. toppen. Pappa sa at om vi klarte det så skulle jeg få 11 Donald når jeg kom hjem. Vi hadde også sagt til mamma at vi ikke skulle komme seinere enn halv åtte til teltet. Vi blei enige om at hvis klokka var mindre enn halv sju når vi kom til Styggehøskaret, så skulle vi prøve. Den var fem på seks. Vi suste forbi Endre og Øyvind som hadde gått i forveien, men stod og gjorde et eller annet i skaret. Her var det fin snø og det gikk ganske fort. Den siste biten til 11. toppen, gikk jeg på beina. Det var en lang bakke på slutten. Den tok liksom aldri slutt. Men fint var det. Kveldssol og sånn og masse utsikt. Jeg delte ut Browniekake til guttene som jeg hadde bakt og de blei glade tror jeg.

Endelig på 11. toppen.
Endelig på 11. toppen.
Endre får Browni
Endre får Browni
Surtningssu og Blåbretopper bak der.
Surtningssu og Blåbretopper bak der.

Så kjørte vi ned og det gikk ganske fort, så vi kom til teltet før halv åtte, og mamme hadde allerede varmt vann til oss, så da var det bare å hoppe i soveposen. Gjett om det var deilig da!? Kakao, varme nudler, kake og sove.

Dag 3 Vi rakk det

Også i dag var vi ferdige før guttene, og siden de var raskere enn oss, begynte vi å gå litt før. De tok oss igjen omtrent der vi skulle sette igjen utstyret, for vi måtte gå et stykke tilbake mot bilen før vi kunne begynne på toppturen.

Koselig i teltet
Koselig i teltet

Kjempelangbakke og Surtningssuoksle

Pappa forklarte at oksel betyr skulder, men det vet jeg jo allerede, jeg bor jo i Valdres. Og den var som en skulder med store Surtningssue som hodet. Men før vi kom så langt måtte vi gå en kjempelang bakke. Mer enn 600 oppovermeter. Jeg syntes det var litt langt til den første toppen. Men Øyvind syntes i alle fall at den første toppen hadde superduper utsikt. Men dessverre hadde vi litt dårlig tid. For jeg var kjemperedd for ikke å komme hjem over veien før den blei nattestengt. Og jeg hadde i hvert fall ikke lyst til å sove en natt til i telt eller kjøre helt rundt. Så vi gikk snart videre.

Mamma på vei opp kjempelang bakke. Besshøe bak
Mamma på vei opp kjempelang bakke. Besshøe bak
På Surtningssuoksle.
På Surtningssuoksle.

Midtre Surtningssue

Det gikk kjempefort og lett bort til Midtre Surtningssue med sånn deilig myk snø og lang nedoverbakke. Så var det veldig bratt snøbakke og over en bresprekk. Men det hadde gått noen her før og laget spor. Den siste ryggen syntes jeg var skummel. Det var litt sånn hardt og glatt og så var det sååååå langt å skli ned og jeg trodde jeg kunne dø hvis jeg gjorde det. Men Øyvind og pappa passet godt på. Og toppen var veldig fin da.
Men klokka skynder seg altfor mye og pappa skjønte at vi ikke kunne rekke alle toppene, så han sa til Endre som var raskere at han kunne bare gå og ordne seg alle. Mens vi skulle ta en til før vi reiste ned til mamma som hadde snudd på Surtningssuoksla.

Jeg og guttene på toppen.
Jeg og guttene på toppen.
På vei opp.
På vei opp.
Panorama fra toppen.
Panorama fra toppen.

Nestaustre Surtningssue

Det gikk litt sakte ned den ryggen fra Midtre, men når vi kom til den bratte snøbakken var det bare gøy. Jeg akte på rompa og sprang mens pappa tok med seg langrennsskia mine. Så kjørte vi fort over breen, like forbi en isbresprekk og bort til den neste toppen. Her måtte vi gå litt på beina. Når vi var på vei ut, møtte vi Øyvind og Endre på vei tilbake. Det var litt sånn luftig klyving og sånn så jeg og pappa tok på selene med en slynge og snart var vi på toppen. Vi fikk tid til en liten pause før vi gikk videre.

Ned og bort og hjem

Det var ganske langt tilbake til den lange nedoverbakken, men endelig kom den. Jeg gikk på beina i starten fordi det var umulig å kjøre med langrennsski, men etterpå kjørte jeg, men det var veldig vanskelig i slitsomt. Øyvind hadde ikke gått på de to siste toppene så han var foran oss, og Endre holdt fortsatt på med de to siste og var langt bak.
Til slutt kom vi ned til mamma og Øyvind og bestemte oss for at vi hadde ikke tid til å vente på Endre. Vi visste ikke hvor lang tid vi kom til å bruke og Endre var uansett raskere. Mamma likte ikke å gå fra Endre, men Øyvind sa at Endre klarer seg.
Så kjørte vi ned til Russvannet og vipps så tok Endre oss igjen. Mamma kjører ikke så fort på ski nedover vet du.

Øyvinds kanelbolle på vei tilbake.
Øyvinds kanelbolle på vei tilbake.

Russvannet var laaangt. Men det glei godt på kvistesporet og jeg gikk først. Da vi endelig kom til Russvannbua hadde klokka slappet litt av og vi hadde god tid.

Jeg gikk sammen med Øyvind mens mamma og pappa var skikkelig treige. Vi bruket bare sånn omtrent 45 minutter fra Russvannet til bilen, enda Øyvind hadde et kjempefall med den store sekken sin da en stor gren slo han i bakken. Vi måtte vente 10 minutter på mamma og pappa, men hadde supergod tid til å rekke før bommen blei stengt på Valdresflya.

Etterpå

Etterpå blei Endre og Øyvind hos oss og vi spiste masse bacon til frokost og jeg og Øyvind spilte Quarto. Det var kjempedeilig med egen seng, dusj og en kald Fanta!!! ... og 11 Donald :-)

Kart

Klikk på kartet for en dynamisk versjon. Pappa hadde GPSn og var ikke på Sørvestre Styggehøbreatinden. Derfor går ikke sporet helt opp til toppen på den.

User comments

  • -
    avatar

    Det kan vanskelig bli bedre

    Written by teme 07.04.2018 23:49

    påskevær enn i år for oss i Sør-Norge,også der jeg bor var det helt supert.Uheldigvis var jeg syk denne påska og måtte derfor holde meg hjemme.Derfor var det forfriskende å lese denne turrapporten din i fra din påsketur.Mye fint vær og godt skiføre,kan vel ikke bli bedre!Du begynner å bli storjente nå ser jeg,og da går det vel fortere både oppover,nedover og bortover?Ha fortsatt fin turvår sammen med dine spreke turvenner!!

    Mvh Terje

    • -
      avatar

      Sv: Det kan vanskelig bli bedr

      Written by linntherese 09.04.2018 19:59

      Uff da! God bedring! Takk!:)

  • -
    avatar

    WOW :)

    Written by oladohl 05.04.2018 19:26

    FANTASTISK :)

    • -
      avatar

      Sv: WOW :)

      Written by linntherese 09.04.2018 19:58

      Takk!

  • -
    avatar

    Teltpåske

    Written by otto 03.04.2018 16:21

    Bare å drømme seg bort i bildene og en flott tur-rapport.

    • -
      avatar

      Sv: Teltpåske

      Written by linntherese 09.04.2018 19:58

      Takk:)

  • -
    avatar

    Written by Olepetter 03.04.2018 14:57

    ha vært et eventyr, imponerende. Men kaldt, ser det ut til. Artig å lese og se så mange flotte bilder. Takk for det!

    • -
      avatar

      Sv: Må

      Written by linntherese 09.04.2018 19:58

      veldig kaldt om natten!:) det var fint da

  • -
    avatar

    Gratulerer med nye topper!

    Written by Snilen 02.04.2018 19:21

    Utrolig hva du får til med litt grunntrening fra Utsikten :)

    • -
      avatar

      Sv: Gratulerer med nye topper!

      Written by linntherese 09.04.2018 19:57

      :)

  • -
    avatar

    Gratulerer !!

    Written by Atomsilda 02.04.2018 18:52

    Gratulerer med en fantastisk tur og mange nye topper på lista Linn Therese! Bra jobba! Moro med flere dager i Jotunheimen med slikt vær!! Toppers!

    • -
      avatar

      Sv: Gratulerer !!

      Written by linntherese 09.04.2018 19:56

      Tusen takk!Det var morsomt og slitsomt:)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.