Memurutinder (31.03.2018)

Våkna til nok en strålende dag på Spiterstulen. Labba trøstig i veg i kaldsnoen innover Visdalen. Kaldt før sola får tak. Litt trasking i sola over Hellstuguhaugen, før det bars innover i skyggen under Memrutindan. Langt innover her i dag, kjenner at vi har noen kilometer og høgdemeter i beina.

Ny energi når vi når toppen av breen og kommer inn i sola igjen. Følger breen til vi kommer mot skaret på ventstresida av V4. Her går vi på ski et langt stykke, men må ta dem av når vi nærmer oss ryggen. Hardt og mye steiner.

Vel oppe på ryggen ser vi de andre tindene som skal bestiges denne dagen. Vi bestemmer oss for å starte med disse. Greit mot V4.5, Nord for V5 og V5. Planen var å kjøre ned på breen i skaret ved V5 for å komme til V6. Etter litt diskusjon og vurdering av skredfaren - ble det den lange vegen rundt. Det gikk overraskende fort å forsere de ekstra høgdemetrene. Og vi er ganske sikker på at vi gjorde en riktig vurdering mht skredfaren da vi så bakken vi vurderte å kjøre fra andre sida.

Greit tilbake samme veg, men holdt litt til høgre på breen. Fine "oppoverspor" ferdig trakka til skaret. Greit opp på V4, men irriterende at den første toppen var en luretopp. Begynte å røyne på kreftene. Fantastisk utsikt mot Hellstugutindene og resten av Jotunheimen. Observerte skispor i renna ned fra Store Hellstugutind - det er vist ingen grenser for hvor man kan kjøre på ski...

Fin nedkjøring på Hellstugubreen, og evinnelig staking framover Visdalen (tre dager på rad får være nok for denne gang...).

Ser tilbake på fire fantastiske dager i strålende sol. FOR EI PÅSKE!!!