En sjelden dag på Gaustatoppen: Renne 6 (17.03.2018)

Strålende sol, minus 15 grader, og ikke vind siden siste snøfall - det gav seg nesten selv. Det måtte bli Gaustatoppen! Marthe stilte som blid og hyggelig turkamerat (som alltid!).

Veien opp var enda mer motorvei en forventet, men likevel en fin tur. Sola skinte, og fjellet har en ganske perfekt helning opp ryggen for å gå komfortabelt. Og til vår store overrakselse uteble Gaustatoppen-skaren frem til de siste 50 høydemtrene. Kunne det lukte rennedag?

Vind på toppen, så vi var ganske fornøyde da vi så at hytta var åpen. Etter å fått i oss litt mat og energi var konklusjenen klar, dette er rennedagen over alle rennedager. Skiene endte derfor på sekken, og vi startet den siste turen langs eggen for å se på alle rennene. Endte opp på selve toppunktet, og landa på at renne 6 og 7 så best. Jeg valgte renne 6 da den hadde færrest spor og samtidig så mest spennende ut. Marthe gikk for 7eren, som møter 6 litt lengre nede.

Forholdet i renna var isete de første ca 200 m, og så bare tok det helt av! Herlig styresnø på ca 20 cm, gode 40 grader bratt og nesten ikke spor. En drøm gikk i oppfyllelse der! Topp 3 rennekjøring i mitt liv. Og det var ikke værst videre ned heller - få hadde kjørt flanken under de 4 første rennene, og vi fikk kjøre førstespor nesten helt ned til tregrensa.

Takk til Gaustatoppen og Marthe for en magisk skidag!