Øst for Udnessæter - Nes i Akershus (22.03.2018)  

Endelig var det vår i lufta! Sol fra nesten skyfri himmel og pluss 7 grader da jeg rullet nordøstover på Fv236 etter å ha kjørt gjennom Aurskog.

På løypekartet til Skisporet.no var det avmerket 3 parkeringsplasser langs Fv236 hvor skiløyper gikk nordover mot Kjølen. Jeg ville starte fra den lengst øst, ved Tjennsmyra, siden den lå høyest og i tillegg ville gi kortest strekning å gå. Litt nedtur var det dog å finne ut at der var det ingen parkeringsplass. Skiløypa startet rett fra fylkesveien. Riktignok var det brøytet ekstra mye ut på sidene på fylkesveien, slik at det gikk an å stå på veiskulderen. Men da ville bilen stå delvis ut i veibanen. I tillegg var veien våt og noe grusete. Trailere dundret av og til forbi, og jeg ville ikke at bilen skulle dynkes med sølevann og grus de timene jeg skulle være borte. Så da kjørte jeg noen hundre meter østover, og parkerte litt opp i avkjøringen til Mikkelsrud. Her var det faktisk et par steder jeg kunne sette igjen bilen uten at den sto i veien for noen. Det var laget noen parkeringslommer her og der, men brøytingen stoppet lenge før Mikkelsrud, hvor det virket stille og folketomt.

Jeg slang skiene på skulderen og vandret langs fylkesveien bort til starten på skiløypa. Egentlig burde jeg hatt felleski i dette vårværet siden jeg aldri kliner på universalklister under skiene. Jeg hadde voks som var beregnet for +2 til +5 grader, og smurte det på skiene. Dette ga rimelig godt feste i de slake og korte bakkene på starten av turen. Løypene var kjørt opp for noen dager siden, men i sola begynte de å bli temmelig svette og slitne. Det sugde godt noen steder i den våte snøen.

Det var ikke mye stigning før jeg var oppe på Kjølen, dette flate høydedraget som består av flere myrer og noen småvann. Ypperlig skiterreng i vinterhalvåret, med mye åpent terreng og lite bakker.

Her på starten av turen valgte jeg den østre løypa. Sola stekte, og jeg storkoste meg der jeg gikk nordover i rolig tempo. Det var ikke mange andre ute foreløpig, og først i krysset ved Kjøltjenn så jeg en annen skiløper.

Øst for Sætertjenn går det en avstikker mot Brauterfallet og Nybakk. Denne løypa var heldigvis også kjørt opp ganske nylig. Her måtte jeg ned ca 60 høydemeter før det gikk oppover igjen mot Brauterfallet. Derfra fulgte jeg brøytet skogsbilvei mot Udnessæter og Nybakk. Jeg prøvde å skøyte der veien var ganske flat, men når bakken startet, tok jeg av skiene og gikk på beina. Siste veistubben østover mot Udnessæter var ubrøytet, så her tok jeg på skiene igjen og labbet oppover i urørt snø.

© Nils Haugene

Udnessæter lå der øde og forlatt. Lite aktivitet der denne vinteren i hvert fall. Setra ligger jo flott til. Høyt og solrikt, med utsikt over slake åser. Kun få meter inni skogen øst/nordøst for setra ligger høyeste punkt på den navnløse åsen som Nybakk og Udnessæter befinner seg på. Her er flere punkt som er temmelig så jevnhøye, og nye kart med høydekoter på 1 meter viser 3 kuler som har høyeste kote på 402 moh. Ikke alle kulene har oppgitt høyde på kartet, så her er det usikkerhet med tanke på hva som virkelig er høyeste punkt. Jeg helgarderte, og stakk oppom alle 3, og tok i tillegg med en kul ved Nybakk som trolig er drøyt 401 moh. 700 meter lengre nord ligger Skvalerhaugen, som har oppgitt høyde 401.9 moh, noe som samsvarer godt med 1-meters kotekartet. Denne gadd jeg ikke gå opp på, og stoler på at høyden der holder seg under de ved Udnessæter.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Ved Nybakk var skogen tettere, men jeg kom meg gjennom og ned til den brøyta Nybakkvegen igjen. Jeg skled ned til bommen nedenfor Udnessæter, og for forandringens skyld fortsatte jeg nå litt videre sørover selv om veien her ikke var brøytet. En bil med meget god bakkeklaring hadde imidlertid kjørt et stykke på denne veien. I svingen hvor det var kortest over til skiløypa jeg hadde gått litt tidligere, forlot jeg veien og kjørte ned på myra Nilsemåsan og bort til den preppa skiløypa igjen. Deretter samme løype opp til myra nordøst for Sætertjenn.

Nå var jeg fristet til å bare cruise sørover Kjølen i fine spor. Men jeg hadde mye tid igjen, og er ikke vond å be når det gjelder plukking av flere småtopper. Derfor tok jeg snart av skiløypa igjen og gikk over Rynjutjennåsen, som har 3 jevnhøye toppunkt. Skogen på disse kollene var stort sett ganske åpen og framkommelig, men jeg sank ned til opp på leggen ute i terrenget, så litt tungt var det i motbakkene.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Da jeg nå endelig var tilbake i skisporet igjen, hadde jeg ikke flere ønsker om bestigninger. Jeg staket til løypekrysset øst for Store Kjøltjenn, og fortsatte noen meter videre til Kjøltjernhytta. Hytta var folketom nå, så jeg gikk snart videre på en løype jeg ikke hadde gått fram til nå. Fint med alternative ruter.

© Nils Haugene

Mens sola sank ned i vest staket jeg videre sørover myrene på Kjølen. På Snortemyra var det et nytt løypekryss, og her tok jeg løypa østover til jeg var i samme spor jeg hadde gått tidligere på ettermiddagen. Deretter mest nedover og bortover med lett staking ned til fylkesvei 236. Som avslutning ble det vandring noen hundre meter med skiene på skulderen til der bilen var parkert ved Mikkelsrud.

Start date	22.03.2018 14:11 (UTC+01:00)
End date	22.03.2018 18:32 (UTC+01:00)
Total Time	4h 21min
Moving Time	3h 42min
Stopped Time	0h 39min
Overall Average	4.6km/h
Moving Average	5.5km/h
Distance	20.2km
Vertical meters	433m