Hallingnatten (17.03.2018)  

Hjemtur på en aldeles strålende dag, som bare MÅTTE benyttes til tur. Men; det var betenkelig kaldt da jeg kjørte gjennom øvre del av Valdresdalføret; 24 beinkalde minusgrader litt over kl 8; håpet på at solen i hvert fall ville halvere avstanden opp til nullpunktet innen jeg startet å gå. Hadde pekt meg ut Hallingnatten som lå "bare en liten omvei unna" hjemreisevei. Hadde i forkant kikket på dygj sin fjellskitur til Hallingnatten med start fra Brommasiden og ville prøve hans variant. Kikket småbekymret på biltermometeret underveis;vel nede fra Golsfjellet hadde det steget til 14-15 minus, dette gikk jo radig riktige veien! Tok av fra hovedveien ved Bromma, med skilting Haglebu, havnet etter et par "navigasjonsstopp" og passering av kredittkortkrevende bom på P-plass ved Myte, hvor flere andre biler stod parkert. På smurte fjellski fulgte jeg scooterspor i retning Buvasslie, og da jeg nærmet meg kunne jeg se bred skitrase langs bekkefar sørvestover opp Buvasslie, og siktet meg inn mot denne. Vel oppe på platået sørvest for Buvasslie stilnet en kald trekk og det ble riktig så trivelig temperatur i solen, som nærmet seg middagshøyden og vel så det. Stadig forbigått av folk på lett langrennsutstyr, spurte en av dem om løype mot Hallingnatten, men han hadde aldri vært på Hallingnatten på vinterstid og visste ikke. Etter å ha forsert en stigning sørvest for det flate platået øst for Hallingnatten, fortsatt i maskinkjørt langrennstrase, ankom jeg skilt og en nedsnødd kvistet løype som tok av i nordvestlig retning mot Hallingnatten; 3,3 km å gå. Ikke mer enn 15-20 cm puddersnø, så relativt lettgått i såvidt synlige nedsnødde skispor.

Siste bratte 1-1,5 km før toppen tok jeg feller på. Kald trekk fra nordøst i toppområdet som gjorde at de 12-15 kuldegradene føltes atskillig tydeligere.
En god del folk på toppen, de fleste syntes å ha kommet fra nordlig og sydlig kant. Fantastisk rundskue, i nord dominerte Hemsedalsfjell og topper i Jotunheimen; således var Store Knutsholstinden lett å peke ut med sin nær perfekte pyramideform. Lenger nordøst var Skaget lett kjennelig. Mot sørøst bl.a Nystølvarden og Norefjell, og langt i sør den i skygge beliggende nordflanken av den ruvende Gaustatoppen. I vestlig retning pekte Hallingskarvet og Reineskarvet seg ut.

Ikke mange minuttene på toppen før fingrene ble stive og kalde, og videre fotografering umuliggjort.
Stedvis nyfalt snø som vinden hadde latt være i fred på nedturen, og kunne "pudre" denne flotte turen med litt skileik nedover. På en liten bakketopp etter første nedkjøring traff jeg en kar jeg kom i prat med, og som fortalte at han var oppvokst i Hallingdalen, men nå bodde i Telemark. Vi "fant hverandre" umiddelbart i felles interesse for fjellivet generelt og topogeografiske detaljer spesielt, og han pekte villig ut topper både fjern og nær som for en del var ukjente for meg. Han utstrålte og meddelte en varm entusiasme og turglede som man ikke veldig ofte opplever; et veldig hyggelig møte, tusen takk hvem du enn var!
Videre nedover hadde andre tatt i bruk mitt spor og gjorde tilbaketuren rask og grei. Nede ved bilen etter drøye 4 timer på tur i et aldeles fantastisk vær til en godt over forventning fabelaktig utsiktstopp. Kan ikke bli noe annet enn terningkast seks på en slik dag!