Slettningsbu DNT Ung (10.03.2018)

Written by mortenh (Morten Helgesen)

Start point	Torolmen
Endpoint	Torolmen
Characteristic	Backcountry skiing
Map

Ascents	Slettningsegge (1,524m)	10.03.2018
Ascents	Svarteknippa (1,435m)	10.03.2018
Visits of other PBEs	Slettningsbu (1,315m)	10.03.2018

Vi var fem stykker som satte kursen mot fjellet i strålende vær denne marslørdagen.
Litt småskeptiske var det kanskje noen som var da termometeret på bilen viste 16 minus ved Torolmen og snøføkya stod av brøytekantene. Ja, det var hustrig ved parkeringen, men heldigvis. En halvtime oppe i bakken la vinden seg og sola bakte og jakker og buffer måtte av.

Skiføret var en drøm og det funket like bra for de som gikk på langrennski som toppturski. Fjellsiden lå silkemyk og urørt foran oss og vi jobbet bra for å lage spor.

Vel halvveis inn til Slettningsbu tok vi oss god "sekk-av-pause". Det var ikke alle som var like vant til å bære småtung sekk.

Videre innover mot hytta blei det bare mer og mer snø i et eventyrlig landskap av hvite snøknauser, mektige skavler og pudderbasseng, alt glitrende i den skarpeste vårsol. I et slikt morsomt landskap var det gøy å gå og før vi visste ordet av det, dukket hytta opp rundt en sving, til jubel fra ungdommen som var med.

Tilsynsfolket hadde ryddedag på sikringsbua, mens vi satte kursen rett mot hovedhytta. Et par nederlendere hadde forlatt hytta litt som sin egen, så det syntes vi ikke var så trivelig. Kjøkken med skittent oppvaksvann i balja og uvasket dekketøy utover benken. Jaja, fordelen ved at hytta var bebodd var om ikke annet at det var god lunk inne.

Vi rigget oss til og spiste lunsj før vi gjorde oss klar til topptur. Uten tunge sekker denne gangen. Målet var Slettningseggen, den høyeste toppen i området, 1524 meter over havet. Jentene syntes det gikk overraskende lett opp og vi tok oss god tid på toppen med noe godt å bite i og mye fotografering og tullebilder.
Fra Slettningseggen er det en storslagen utsikt, 360 grader rundt, og vi så alt. Det var nær skyfritt, skarpt og vindstille og ikke noe hast med å komme seg ned igjen.

Nedkjøringen var enkel og morsom med for det meste fin snø. Og ikke lenge etter var vi tilbake på hytta. Vi delte oss inn i matlagingslag og oppvask og vannhentingslag. Deltakerne ble enige om at de hadde mest lyst på Blomkålsuppe med pasta, og slik ble det. Og ikke lenge etter var det varm mat på bordet og god stemning i hytta. Men fort mette ble vi, og planene om pannekaker til dessert ble fort skrinlagt. Det holdt visst lenge med medbrakt godteri og snacks til dessert.

Kvelden gikk fort med spill, leker og god prat.

Dagen etter opprant med mindre fint vær, så vi tok det med ro og koste oss lenge på hytta med pannakaker til frokost og kortspill før vi ryddet oss ut og vendte nesa hjem, men først var vi bortom en spennende men ufarlig skavl og lekte litt. Klatret og hoppet ned.
Dessverre var det nesten ikke mulig å se noe på tilbakeveien. Alt gikk i hvitt, men på en måte var det litt nyttig også, så fikk deltakerne oppleve fjellets kontraster. Gårsdagens gnistrende drømmedag og denne konturløse gråværsdagen.

Så var det bare å vende nesa hjemover igjen lastet med nye opplevelser og erfaringer.