Etter avsluttet kurs i Oslo tok jeg sikte på en antatt kort tur til Bjørnholen og naboen i sørøst;
kommunetopper i hhv. Sørum og Skedsmo kommuner. Som fryktet dessverre langsomtkjørende kø nordøstover på E6 en fredag ettermiddag, og transportetappen til startpunktet tok sin tid.. Parkerte først på Branderud, men etter å ha snakket med han som trolig var grunneier i området kjørte jeg litt videre mot Kopperud. "Du får mørket på deg", hadde den hyggelige mannen sagt, så jeg trev med meg hodelykt. Fulgte først harde spor etter skogsmaskiner forbi Kopperud gård, men da disse avvek vel mye mot sørøst, tok jeg av i terrenget i retning Bjørnholen. Kom heldigvis etterhvert inn på et spor som førte helt til topps.
Innså at jeg hadde liten tid å miste i forhold til skumring og mørke, og fulgte straks noen spor i sørlig retning mot Sørøst for Bjørnholen. Disse devierte imidlertid ganske snart altfor mye mot øst, og jeg tok derfor sporløst ut i terrenget i retning Sørøst for Bjørnholen, etter en i begynnelsen nokså "buskete" start snart i relativt åpent og oversiktlig skogsterreng, og etter litt vant jeg igjen høyde sørover mot Sørøst for Bjørnholen; alias Koh-i-Nor, muligens oppkalt etter den berømte diamanten med samme navn. Toppunktet lå kloss i en koie. Jeg må sant si at jeg ikke på noen som helst måte fikk noen assosiasjoner til historisk berømte edelstener i skogen her; men smak og behag...
I tildels tett skog og stedvis uryddig terreng tilbake i retning bilen, hadde stadig en tendens til å holde for mye til venstre, men etter en stund ankom jeg et hogstområde og satset på å følge spor etter skogsmaskiner, som ganske riktig; etter mange svinger og tørner, endte opp ved Kopperud går. Siste par hundre meterene kom hodelykten på, for å forebygge snublefottendens i terrengfeller som det var nok av på tross av maskinsporene.
User comments