Urkeegga, Geithornet og Gullmorhornet (24.02.2018)  5

Written by j_snorre GSM

Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 9h 30min
Distance 25.0km
Vertical meters 2,317m
GPS
Ascents Klokksegga (944m) 24.02.2018 09:45
Maudekollen (1,021m) 24.02.2018 10:38
Geithornet (1,460m) 24.02.2018 12:53
Gullmorhornet (1,333m) 24.02.2018 15:37
Visits of other PBEs Urkedalen parkering (109m) 24.02.2018 07:49
Haukåssetra p-plass (220m) 24.02.2018 08:00
Langsæterdalen parkering (380m) 24.02.2018 08:23
Myrsætra flyvrak (413m) 24.02.2018 08:29
Langsæterdalen anleggsveien (250m) 24.02.2018 17:00
Langsæterdalen anleggsveien parkering (250m) 24.02.2018 17:00

Langtur med Ole, Jon og Solveig. Planen var opprinnelig å gå Geithornet, Gullmorhornet og Vellesæterhorn. Denne måtte utvides litt da Ole insisterte på å ta med Klokksegga og Maudekollen i tillegg når vi først var i området. Ettersom ingen av oss hadde vært på Geithornet eller gått ryggen mellom Gullmorhornet og Vellesæterhorn før, og vi ikke hadde sett noen vinterbeskrivelse av turen, hadde vi pakket med tau og et lite rack. Plan A hadde egentlig vært å prøve å komme seg opp på Geithornet fra nord, men etter å ha sett bilder av toppen vinterstid fra sør var dette blitt endret til at vi skulle forsøke å gå sørryggen. Det lå med andre ord til rette for en litt spennende dag.

Avmarsj ca 0730. Urkedalstinden og Haukåsryggen rett frem.
Avmarsj ca 0730. Urkedalstinden og Haukåsryggen rett frem.
Det var meldt strålende sol, og selv om det var helt grått på sørsida av Hjørundfjorden, så det for så vidt lovende ut da vi vendte nesen innover Langsæterdalen. Geithornet til venstre, Slogen til høyre.
Det var meldt strålende sol, og selv om det var helt grått på sørsida av Hjørundfjorden, så det for så vidt lovende ut da vi vendte nesen innover Langsæterdalen. Geithornet til venstre, Slogen til høyre.
Vellesæterhorn, Bjønnatanna og Haukåsryggen.
Vellesæterhorn, Bjønnatanna og Haukåsryggen.
Fra venstre: Vellesæterhornet, Gullmorhornet og Geithornet, som planen var at vi skulle innom i løpet av dagen. Her er vi på vei opp den relativt bratte oppstigninga fra Langsæterdalen mot Klokksegga.
Fra venstre: Vellesæterhornet, Gullmorhornet og Geithornet, som planen var at vi skulle innom i løpet av dagen. Her er vi på vei opp den relativt bratte oppstigninga fra Langsæterdalen mot Klokksegga.
Ole er kommet opp på ryggen mot Klokksegga. Nokså grei utsikt i alle retninger herfra, og ikke minst mot Geithornet og Slogen.
Ole er kommet opp på ryggen mot Klokksegga. Nokså grei utsikt i alle retninger herfra, og ikke minst mot Geithornet og Slogen.
Selv om det ikke var mange høydemeter fra Klokksegga og ned i skaret mot Maudekollen, var snøen så fin at jeg tok av fellene slik at jeg fikk satt noen svinger. Ole kom etter med fellene på.
Selv om det ikke var mange høydemeter fra Klokksegga og ned i skaret mot Maudekollen, var snøen så fin at jeg tok av fellene slik at jeg fikk satt noen svinger. Ole kom etter med fellene på.
Her er vi på en av fortoppene til Maudekollen. Sola varmet godt og det ble antydning til kramsnø i solhellingene.
Her er vi på en av fortoppene til Maudekollen. Sola varmet godt og det ble antydning til kramsnø i solhellingene.
Ole på den siste fortoppen. Klokksegga skimtes bak.
Ole på den siste fortoppen. Klokksegga skimtes bak.
Sørryggen på Geithornet midt i bildet. Jon og Solveig, som droppet Klokksegga og Maudekollen, var nå så smått i gang med oppstigninga mot sørryggen.
Sørryggen på Geithornet midt i bildet. Jon og Solveig, som droppet Klokksegga og Maudekollen, var nå så smått i gang med oppstigninga mot sørryggen.
Vi fikk noen fine svinger ned fra Maudekollen også før vi begynte på oppstigninga til Geithornet. Her uttaler Ole noe sånt som at: "Stort å få være så nærme baksida på Slogen!"
Vi fikk noen fine svinger ned fra Maudekollen også før vi begynte på oppstigninga til Geithornet. Her uttaler Ole noe sånt som at: "Stort å få være så nærme baksida på Slogen!"
Sørsida på Geithornet. Vi gikk ut på ryggen til venstre og fulgte den til topps. Sida ser egentlig nokså harmløs ut når den er snødekt midtvinters, men en bør ha i mente at den stort sett består av bratte sva, og at det derfor neppe er plassen å oppholde seg f.eks. på en varm vårdag.
Sørsida på Geithornet. Vi gikk ut på ryggen til venstre og fulgte den til topps. Sida ser egentlig nokså harmløs ut når den er snødekt midtvinters, men en bør ha i mente at den stort sett består av bratte sva, og at det derfor neppe er plassen å oppholde seg f.eks. på en varm vårdag.
Like før vi kom ut på sørryggen tok vi igjen Jon og Solveig.
Like før vi kom ut på sørryggen tok vi igjen Jon og Solveig.
Vi gikk på ski til et bratteste punktet på ryggen på ca 1220 moh. Deretter ski på sekk.
Vi gikk på ski til et bratteste punktet på ryggen på ca 1220 moh. Deretter ski på sekk.
Lekker snøegg like under toppen. Nå hadde det varslede finværet sviktet oss, og resten av dagen ble preget av gråvær og flatt lys.
Lekker snøegg like under toppen. Nå hadde det varslede finværet sviktet oss, og resten av dagen ble preget av gråvær og flatt lys.
Jon og en haug med pikk-pakk på Geithornet. Vi hadde snakket om at vi skulle vurdere muligheten for å komme oss ned nordvestover fra Geithornet, eventuelt ved å rapellere. Den planen ble raskt forkastet da det var dårlig med opplagte rapellfester i toppområdet, og det dessuten så ut til at vi trolig måtte ha tatt minst to 30 meters rapeller for å komme ned i flatere terreng mot den nordvente breearmen. Vi bestemte oss derfor heller for å følge toppryggen østover  for å kunne gå gjennom skaret mellom Geithornet og Brekketindane.
Jon og en haug med pikk-pakk på Geithornet. Vi hadde snakket om at vi skulle vurdere muligheten for å komme oss ned nordvestover fra Geithornet, eventuelt ved å rapellere. Den planen ble raskt forkastet da det var dårlig med opplagte rapellfester i toppområdet, og det dessuten så ut til at vi trolig måtte ha tatt minst to 30 meters rapeller for å komme ned i flatere terreng mot den nordvente breearmen. Vi bestemte oss derfor heller for å følge toppryggen østover for å kunne gå gjennom skaret mellom Geithornet og Brekketindane.
Jon og Solveig runder en av pinaklene langs eggen på Geithornet.
Jon og Solveig runder en av pinaklene langs eggen på Geithornet.
Jeg hadde leste et sted at det var noen bratte opptak tidlig på ryggen fra øst på vei opp mot Geithornet. Vi valgte derfor å ikke følge hele ryggen, men heller kjøre ned noen hundre høydemeter sørover for å omgå den delen av eggen (og for å få kjørt litt på ski). Jevnt bratt terreng her, men veldig god snø.
Jeg hadde leste et sted at det var noen bratte opptak tidlig på ryggen fra øst på vei opp mot Geithornet. Vi valgte derfor å ikke følge hele ryggen, men heller kjøre ned noen hundre høydemeter sørover for å omgå den delen av eggen (og for å få kjørt litt på ski). Jevnt bratt terreng her, men veldig god snø.
Jon slipper på med nye ski.
Jon slipper på med nye ski.
Geithornet sett fra skaret mot Brekketindane.
Geithornet sett fra skaret mot Brekketindane.
Nedkjøring fra skaret mot Brekketindane.
Nedkjøring fra skaret mot Brekketindane.
Geithornet fra nord.
Geithornet fra nord.
Pga av det flate lyset kjørte vi oss inn i noen litt bratte og isete parti da vi forsøkte å holde høyde over Gullmorbreen i retning Gullmorhornet. Det løste seg greit, men det var et par blodpumper som slo litt ekstra akkurat her.
Pga av det flate lyset kjørte vi oss inn i noen litt bratte og isete parti da vi forsøkte å holde høyde over Gullmorbreen i retning Gullmorhornet. Det løste seg greit, men det var et par blodpumper som slo litt ekstra akkurat her.
Jon og Solveig bestemte seg for at nok var nok, og kjørte ut dalen i retning Langsætra mens jeg og Ole fortsatte mot Gullmorhornet (den hvite toppen til høyre i bildet). Langs toppryggen ble det en del sidebratt traversering i nordsida. Dette gikk greit å gå på ski i dag.
Jon og Solveig bestemte seg for at nok var nok, og kjørte ut dalen i retning Langsætra mens jeg og Ole fortsatte mot Gullmorhornet (den hvite toppen til høyre i bildet). Langs toppryggen ble det en del sidebratt traversering i nordsida. Dette gikk greit å gå på ski i dag.
Da vi ankom Gullmorhornet var klokka blitt 1535, og vi begynte å få litt knapt med tid om vi skulle rekke å gå innom Vellesæterhornet (som sees midt i bildet her). Jeg gjorde en kort rekognoseringstur langs eggen, men konstaterte at det var rapellterreng allerede etter snaue 20 meter. Jeg tok så en liten runde sørover og fant da ei renne som så ut som den kunne ta oss ned i dalen på sørsida. Vi ble enige om å prøve renna og at Vellesæterhornet fikk vente til en annen dag. Fin skikjøring ned her, riktignok på litt hardt underlag.
Da vi ankom Gullmorhornet var klokka blitt 1535, og vi begynte å få litt knapt med tid om vi skulle rekke å gå innom Vellesæterhornet (som sees midt i bildet her). Jeg gjorde en kort rekognoseringstur langs eggen, men konstaterte at det var rapellterreng allerede etter snaue 20 meter. Jeg tok så en liten runde sørover og fant da ei renne som så ut som den kunne ta oss ned i dalen på sørsida. Vi ble enige om å prøve renna og at Vellesæterhornet fikk vente til en annen dag. Fin skikjøring ned her, riktignok på litt hardt underlag.
Utgangen av renna. Ole valgte stegjern og isøks.
Utgangen av renna. Ole valgte stegjern og isøks.
Gullmorhornet sett fra sør. Det er mulig at det går an å følge ryggen mot Vellesæterhorn uten klatreutstyr, men det så altfor hårete ut for min del vinterstid. Det enkleste alternativet slik vi så det, ville ha vært å kjørt/gått ned renna vi fulgte, og deretter skrådd seg opp igjen mot det laveste punktet på ryggen. Da omgås de tre hammerne mot Gullmorhornet, og resten bør være grei skuring.

Etter renna ble det skliing ut dalen i megaflatt lys og avslutning med Oles favorittkebab på Hellesylt (som svarte til forventningene!).
Gullmorhornet sett fra sør. Det er mulig at det går an å følge ryggen mot Vellesæterhorn uten klatreutstyr, men det så altfor hårete ut for min del vinterstid. Det enkleste alternativet slik vi så det, ville ha vært å kjørt/gått ned renna vi fulgte, og deretter skrådd seg opp igjen mot det laveste punktet på ryggen. Da omgås de tre hammerne mot Gullmorhornet, og resten bør være grei skuring. Etter renna ble det skliing ut dalen i megaflatt lys og avslutning med Oles favorittkebab på Hellesylt (som svarte til forventningene!).

User comments

  • -
    avatar

    urgh

    Written by kobbenes 01.03.2018 20:26

    er du sikker på at det er lov å sleppe så pornografiske bilete på ei hobbyside?

    • -
      avatar

      Sv: urgh

      Written by j_snorre 01.03.2018 20:44

      Det er ikke spesielt stygt i det området der, det er i alle fall sikkert. ;)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.