Det store eventyret - Kilimanjaro (02.02.2018)  

01.02.18: Endelig var dagen kommet, og avreise til Tanzania fra Gardermoen kl 0630. Flybytte i Amsterdam før vi landet på Kilimanjaro Airport ca. 2030. Vi ble møtt på flyplassen av Evans og guide Eric. Transport til Ameg Lodge - hvor vi traff Hvitserkgruppa som hadde kommet ned samme dag. Fint rom - skikkelig luksus :)

02.02.18: Frokost på hotellet og litt briefing før avreise til gaten til Nasjonalparken. Turen tok 3-4 timer på fine asfaltveger. Litt i kontrast til det vi så ut av vinduet. Mye skrøpelige hus, men folk så ut til å ha det bra. Smilte og vinket til oss da vi passerte. Lunsj og innskriving i nasjonalparken ved gaten (1860 moh) før avmarsj. Pole pole - sakte sakte. Endelig var vi i gang :) Gjennom regnskogen. Noen "garder" hist og pist. De dyrker jorda mellom trærne for håndmakt. Fikk sett noen aper. Brukte ca. tre timer på sju kilometer og 542 høgdemeter (i følge klokka) til Simba Camp (2671 moh).

Framme i campen var teltene oppe, og vaskevannet klart. Totalt 46 personer står på pinne for at vi 11 blekansiktene fra nord skal kunne gjøre drømmen mulig. Te og popkorn i messeteltet. Litt avslapping og så middag.

03.02.18: Våknet til kaffe på senga, etter en god natts søvn. Kun avbrutt av dobesøk under en fantastisk stjernehimmel (mye tissing av alt vannet man må drikke.... Minimum 4-5 liter for å holde hodepinen i sjakk). Fikk servert bananmjølk, havregrøt med mer til frokost. Hele gjengen sang og danset for oss, og presenterte seg sjøl og sine oppgaver. For en fantastisk gjeng med støttespillere :)

Turen i dag fortsatte gjennom jungelen. Etter hvert blir vegetasjonen lavere. Vi så toppen av Kilimanjaro det meste av turen i dag. Fin utsikt også til Mawenzi som er en mye mer alpin topp. Hit er det enda ikke lov å gå (mye løse steiner) - men det jobbes med en rute også hit.

Liten rast ved cave one, før vi kom til campen ved second cave (3450 moh). Her ventet lunsj med suppe og kylling. Alle fortsatt i fin form. Avslapping i teltet før akklimatiseringstur. Så middag og natta.

04.02.18: Samme prosedyre: Kaffe på senga, "water for washing" og frokost. Avgang. Litt mindre vegetasjon i dag. Vi passerte flere ravinedaler, opp og ned. Fantastisk vær, og utsikt til Masaymara og savannen i grenselandet mellom Tanzania og Kenya. Ankom Kikelewa Camp (3600 moh) ca. kl 1300 etter drøye 6 km og 284 høgdemeter. Afrikansk lunsj som smakte himmelsk. Aklimatiseringstur til ca. 3800 moh. Sekretæren begynner å merke høgden. Pannekaker og pasta carbonara til middag i dag. Turplanlegger litt urolig i magen, men Imodium tok fort knekken på dette. I seng 2000. Begge sov litt dårligere denne natta, men mange timer hvile totalt.

05.02.18: Samme prosedyre på morgenstellet i dag også. Litt brattere i dag, men fint å gå. Ca. 4 km og 660 høgdemeter ble tilbakelagt på 3,5 time. Mawenzi Camp ( 4315 moh) var den fineste campen på turen. Ligger i en gryte ved foten av Mawenzi. Jumatime (kokken het Juma): Pommes frites og kyllinggryte. 3 timer hvile før akklimatiseringstur. Akklimatiseringsturene gjorde susen for mange som slet litt med hodepine når vi kom i camp igjen. Alle fortsatt i fin form og med god appetitt. Ris og kjøttgryte til middag. Dette var den kaldeste natta på turen, og Sekretæren frøs og sov dårlig.

06.02.18: Vekking kl 0600 i dag, og samme morgenprosedyre. Mye opp og ned på starten av turen mot Kibo Camp (Base Camp). Turen var ca. 10 km og totalt ca. 600 høgdemeter. Det siste stykke i månelandskap, flatt og støvete. Brukte ca. 6 timer til Kibo Camp (4720 moh). Noen merket høgden mer enn andre, og gruppa delte seg i to. Ble samlet til medbrakt lunsj før den siste oppstigningen til campen. Mange andre grupper i denne campen da Coca Cola ruten ( den meste brukte ruten) møtes her. Fin utsikt mot toppen og mot Mawenzi. Etter te og popkorn, hadde vi ca. tre timer til avslapping før middag . Ytterligere avslapping før avmarsj ved midnatt. For gira til å sove, så det ble lange timer.

TOPPNATTEN: Pole pole. Sakte men sikkert sneglet vi oss oppover i sikksakk på rad og rekke. Da månen kom opp kunne vi faktisk slå av hodelyktene. For en stjernehimmel!!! Alle klarte seg fint opp til ca 5100 moh. Da var det flere som merket kvalme, hodepine og litt svimmelhet - men ingen som ble sykere enn det. For sikkerhets skyld fant vi opp en ny fjellvettregel: Det er ingen skam å spy. Ingen brukte denne regelen ;) De siste høgdemeterene opp mot Gillmans Point ble tøffe for de fleste av oss, men guidene sang oss opp mot kraterkanten. For noen folk :) Vi nådde Gillmans Point ca. 0630 - akkurat i tide til soloppgangen. For et fantastisk syn! Videre enkelt til Stella Point, og så til sjølveste Uhuru Peak. Yes - we made it :) Alle 11 i gruppen kom til topps - men noen slet litt og kom litt etter. Vi merket ikke noe spesielt til høyden, men det skulle ikke store fartsøkningen til før pusten ble tung.

Vi gikk ned i forkant sammen med guide Hebron, Ingrid, Åse, Erlend og Kjersti. Tok en kjapp matbit ved Gillmans, men måtte fort ned til lavere høgde. Sekretæren fortsatt litt småsvimmel. Vi skled oss ned ei renne med grus ca 500 høydemeter ned og kom inn på stien. Det var godt å komme i camp etter 10,5 timer på tur. 1264 høgdemeter og 10,5 km. Ca 2 timer til avslapping. Så var det pakking og avmarsj til neste camp. Litt dårlig matlyst (for første gang på turen). Hebron sa vi kunne bestemme tempo sjøl, så Ingrid og Sekretæren gikk så fort vi kunne for å sjå om vi klarte å gå like fort som bærerne. De brukte ca. 1,5 time - mens det var beregnet 3-4 timer for oss. Vi klarte det på drøye 1,5 t. De andre kom etter ganske raskt - så gruppen har godt tempo:) Hebron hadde nok undervurdert oss, og trodd han skulle nå oss igjen. Vi fikk litt oppstramming for å ha gått alene hele vegen... Nok en god middag fra Juma: Maissuppe, ris og biffgryte.

08.02.18: Ble vekket 0600 etter å ha vært bevistløs i 9 timer. Frokost og avmarsj for siste etappe. 20 km i nedoverbakke. Fortsatt finvær. Elisabeth og Ann fikk skyss med syketransport. Resten brukte fem timer på turen som er estimert til sju. For Sekretæren ble dette turens tøffeste etappe. Både gnagsår og stive lår. Men - pytt pytt; Litt må man regne med når man har vært på verdens høyeste frittstående fjell ;).

Juma ventet med en fantastisk lunsj. Grillspyd, pommes frites, kyllinggryte, salat og frukt. Vin og en fantastisk øl ;)

Vi var spente i forkant hvordan vi ville reagere på høyden. Rolig tempo, ikke for mange høydemeter pr. dag, masse vann og at vi unngikk magetrøbbel gjorde nok at vi ikke fikk trøbbel med høyden.

Tilbake til Lodgen og en fantastisk god dusj. Vi hadde seriøst støv over alt.

Ser tilbake på et eventyr med 9 andre flotte turfolk: Åse, Erlend, Marie, Ingrid, Hege, Ann, Kent, Kjersti og Elisabeth. Ydmyk for mannskapet som hjalp oss opp, med guidene: Eric, Juma, Hebron, Justin og alle de andre.

Vi har ikke angret et sekund på at vi valgte å reise med Hvitserk. Anbefales!!