Kyrkjebønosi i Hemsedal (21.01.2018)
Written by LarsStorheim (Lars Storheim)
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Duration | 4h 12min |
| Distance | 10.7km |
| Vertical meters | 1,005m |
| GPS |
|
| Ascents | Kyrkjebønøse S2 (1,601m) | 21.01.2018 |
|---|
Nok en fin og kald søndag, og vi tok kjøreturen til Hemsedal. Denne gangen hadde vi blingsa oss ut Kyrkjebønøsse eller nosi, står litt forskjellig. Ifølge guideboka skal dette være en veldig fin tur. Det hadde snødd masse uka før, men også blåst mye, så var spent på snøen i høyden.
Parkerte like under sandtaket som foreslått i boka og fulgte spor oppover en traktorvei. Det blei fort tydelig at skogen her var veldig tett, så mye av nedkjøringen måtte nok foregå på veien vi gikk opp, som jo er langt fra like moro. Og vi var ikke over skogen før etter nærmere 300 høydemeter om jeg husker riktig. Vel vel. Fortsatte oppover den forblåste ryggen til topps.
Vi stoppa ved den første varden vi kom til. Det var slakt terreng bort til den høyeste av Kyrkjebønøsse-toppene, så denne lot vi være for denne gang - ivrig etter å begynne nedkjøringen.
Vi hadde planlagt å legge sporet ned i dalen mot vest, og som sagt så gjort. To spor ledet allerede den veien, så det hjalp på glien i den dype snøen. Ved inngangen til dalen var det bortimot to hundre høydemeter (kanskje litt mindre) med bratt kjøring i fantastisk snø. Riktignok et par sharks som ødela litt for den ultimate ekstasen, men bortsett fra det, helt fantastisk.
Deretter var det bare å opprettholde farten, og renne ut dalen. Det var nå på tide å sikte seg mot venstre for å treffe sporene våre fra oppturen slik at vi kom ned igjen til bilen. Men det viste seg ganske kjapt at vi måtte på med fellene og labbe over noen små høydedrag for å komme oss bort dit. Æsj! Tok en titt på kartet. Hvis vi bare fortsatte rett fram, så ville vi jo uansett ende opp nedi dalen, og derfra kunne det vel ikke være såå langt bort til bilen. Så prøvde vi det.
Det endte med ganske slak slalomkjøring gjennom masse tett bjørkeskog og flere runder på mobilen for å sjekke kartet og kursen. Til slutt hadde vi dratt oss så langt vest (og bort fra bilen) at vi måtte iverksette mottiltak. Staket oss derfor motsatt vei, og endte til slutt i toppen av en bekk. Denne gikk bratt ned mot bunnen av dalen, og var fullstendig dekket av myke pillows. Den nest beste nedkjøringen på turen fikk vi altså her helt til slutt. Ferden endte på et skispor over et jorde, hvor vi til slutt måtte finne fram fellene.
Konklusjon: Fin utsikt og fin topp, men synes det blei litt for lite kvalitets-nedkjøring ift. nærmere 1000 høydemeter oppstigning. Kanskje spesielt pga. valget vårt om å renne ned helt innerst i dalen, men uansett rutevalg så er skogen nedenfor såpass tett at det begrenser skikjøringen. Med mindre man er lokal og kjenner til åpne områder som vi ikke visste om da...
User comments