Storaskjenet, Stolåsen og Tveitafjellet (06.01.2018)
Written by helgeF (Helge Flesche)
| Start point | Sundhallen (57m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 5h 00min |
| Distance | 12.2km |
| Vertical meters | 547m |
| GPS |
|
| Ascents | Storaskjenet (175m) | 06.01.2018 11:01 |
|---|---|---|
| Storlåsen (211m) | 06.01.2018 12:59 | |
| Tveitafjellet (138m) | 06.01.2018 14:24 | |
| Visits of other PBEs | Storaskjenet P-lomme (75m) | 06.01.2018 10:27 |
- Gunn
- Helge
| Start date | 06.01.2018 10:27 (UTC+01:00) |
| End date | 06.01.2018 15:28 (UTC+01:00) |
| Total Time | 5h 00min |
| Moving Time | 4h 03min |
| Stopped Time | 0h 57min |
| Overall Average | 2.4km/h |
| Moving Average | 3.0km/h |
| Distance | 12.2km |
| Vertical meters | 547m |
Tre topper i Sund innenfor samme område, da måtte det vel gå an å få til en rundtur som dekket alle :-).
Planlegging igangsatt. Tok utgangspunkt i Sundhallen med Skogsvåg stadion der det er gode parkeringsmuligheter. Første del opp til Storaskjenet går på veltråkket sti og er beskrevet av flere på PeakBook. Stien videre fra Storaskjenet er ikke så mye brukt, men den vises i kartet og rute lar seg beregne på GPS. Tok sikte på å gå langs Langavatnet på sti og stiplet vei ut mot Førde, og så følge stien som var fulgt ned fra Stolåsen i turbeskrivelsen til knutsverre i Stolåsen i Sund.
Mellom Stolåsen og Tveitafjellet var det ikke inntegnet noen sti i kartet. Satellittfoto viste mange tråkk, og jeg fikk lagt et tilsynelatende greit spor ved å bruke noen av de og å se nærmere på terrenget. Siste del opp mot Tveitafjellet så ut til å ha en sti.
Fra Tveitafjellet var det bare å sette kursen mer eller mindre tilbake til startpunktet til man kom til stien fra Hammersland og følge denne til mål.
Gjennomføring iht plan, men som alltid med planer: noen avvik underveis.
Opp til Storaskjenet gikk helt iht plan. Godt brukt sti. Flott utsikt fra toppen. Videre var stien tydelig til å begynne med, men ble litt mindre synlig etter hvert. Lett å begynne å følge hjortetråkk i stedet. Nå var det barfrost, og vi kunne gå over alle myrer uten problemer. Nedstigningen til Langavatnet var fuktig og isete, den gikk tildels i et bekkefar. Brodder kom godt med. På vestsiden av vannet kom vi inn på en tydligere sti som til slutt kom inn på en traktorvei (men lenge siden noen maskiner har kjørt her). OBS: veien går over et myrparti et sted. Der bar ikke frosten og det virket litt dypt noen steder. Etter å ha gått fra tue til tue og allikevel tråkket nedi, gikk vi heller opp i skogen langs myren.
Traff en lokalkjent. Hun kunne fortelle at myren hadde endret seg de siste årene, og en venninne av henne hadde nylig tråkket nedi til skuldrene der. Videre fortalte hun at den ruten vi hadde lagt opp til mot Stolåsen var den våte ruten («bekken») og at den tørre ruten var i retningen vi kom fra. (Etter at vår tur var gjennomført, så fant jeg en beskrivelse som viser hvor den «tørre ruten» går: Rundtur frå Sund kyrkje til Stolåsen.)
Mellom Stolåsen og Tveitafjell skulle det være en sti, fortalte hun, men noen år var den der og andre år ikke.
Stien vi fulgte opp til Stolåsen var våt, selv med frosten. Og vi måtte gjennom tett granskog, så vi gikk noen partier utenom den egentlige stien. Da vi kom lenger opp flatet det noe ut og ble lettere å gå gjennom løvskog. Nok en topp med flott utsikt!
Fra Stolåsen fant vi en sti i retning Tveitafjellet. Kombinert med hjortetråkk. Greit å gå. Eneste litt problematiske stedet var ned mot et lite vann før stigningen opp mot Tveitafjellet starter. Der hadde hjorten lagt ruten gjennom tett skog ned en bratt skråning. Men hvis den klarte det, så ville vi det og! Så ned kom vi.
Fra vannet var det sti opp til Tveitafjellet. Vi hadde egentlig planlagt en kaffepause på toppen der, men nå begynte tiden å løpe fra oss. Selv om det var finvær og sol, så var det ikke så lenge igjen til solnedgang. Strake veien ned fra fjellet, noe sikking og sakking over flatene for å unngå skog og halvåpne myrer. Fant til slutt en sti merket med røde pinner; den merkingen er og på siste halvdel av stien opp til Storaskjenet. Så da kunne vi følge denne merkingen nesten helt inn hvor den bøyde av mot skolene noe før vi ville for å treffe på veien vi hadde fulgt helt i starten.
Alt i alt: En god rundtur. Vi profiterte på at det var frost. Ønsker man å gå under andre forhold, så må man regne med å bli våt. Og at det er tungt å gå i myrpartier. Og de er det mange av.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
User comments
Lang tur, imponerende!
Written by Stigun 07.01.2018 20:04Var myrer og våte partier tilfrosset i slik grad at disse bar, eller ble det gjennomtråkk og elendighet. Uansett sterkt av begge dere sprekinger, i delvis krevende terreng!
Sv: Lang tur, imponerende!
Written by helgeF 07.01.2018 20:41Både og, mesteparten var tilfrosset, men jeg klarte å tråkke gjennom et par steder. Og du kan ta det om "krevende terreng" med Gunn!