Knippingen (05.01.2018)
Written by oddis (Odd Arne Maridal)
Ascents | Knippingen (406m) | 05.01.2018 15:16 |
---|---|---|
Verahornet (518m) | 05.01.2018 15:39 |
Endelig var dagen kommet for å bestige Knippingen. Fjellet er omtrent like sagnomsust som Storbotnshornet. Bare mindre besøkt.
Jørn har fortalt meg at det er god stil å besøke de gjeveste toppene på ski, derfor var det naturlig at denne toppen også måtte få skibesøk.
Parkerte ved starten til Liafjellet og tok fatt over myra. God stemning de første 2 minuttene før skogen tetnet til. Tankene jog gjennom hodet og mot ble kjapt snudd til pesimisme. Skulle jeg ikke klare å bestige Knippingen uten å måtte ta av skiene?
Det var opp disse småbratte skogspartiene at peakbook-kjempene bar meg på sine skuldre. Hva ville 500fjell gjort her? Han hadde garantert glemt en stav og hadde bare trekvart ski på ene foten, men framover hadde det uansett gått. Jørn Snorre hadde vært oppe allerede og ville ha stått i bar overkropp og ult mot solnedgangen. Balle. Her må jeg bare komme meg opp.
Endelig oppe på Vestryggen ble terrenget snillere. Utsikten åpnet seg og hjortetråkkene var mange. Tankene om at dette var en tur jeg og Lukken burde ha delt, strømmet på. Foreldrene våre bor tross alt bare et steinkast unna toppen, men ingen av oss hadde vært her før. Søren, her burde vi vært sammen.
Stunden på toppen blir intens. Hadde jeg vært poet skulle jeg brukt skildringer som eaa (tror karen het Erik) pleide å gjøre på fjellforum for 10-15 år siden. Det var tider. Han kunne få oss alle til å sitte sammen med han rundt bålet. De nye fellene fra G3 (mohair må vite) satt på mens jeg gled ned i skaret mot Verahornet. Bakfestene som kommer med fellene er forøvrig ubrukelige, men de har jeg modda. Fåsdssss.
Turen opp til Verahornet var bratt. Slutt var tankene på pb-helter. Nå skulle jeg bare opp. Solnedgangen farget himmelen rød og det føltes riktig å skulke en time på jobb. Jeg hadde aldri vært her oppe på ski før heller. Kanskje blir det den nye motivasjonsfaktoren i vinter. Besøke gamle topper på ski? Snøen ned fra toppen var digg. Bratt skikjøring tilogmed. Artig. De siste to hundre høydemetrene kan vel best beskrives som strabasiøse. Blir med ett så oppgitt at det å sikte seg inn på skytterbanen føles smart. Er vel ingen som skyter her nå? Jeg sklir over skytebanen som en gul elg i skumringen og konstaterer at jeg overlevde dette også.
User comments
Missing title
Written by ligroenb 30.01.2018 20:53Herlig med slike rapporter og meget gjenkjennelig fra tidligere ymse skibestigninger av "smårusktopper" :-)
Sv:
Written by oddis 30.01.2018 21:58Takker,
det er ingen tvil om at man får tid til å filosofere litt når man baler seg opp på slike premiumtopper :)
Veldig fornøyelig
Written by mortenh 30.01.2018 11:37Veldig fornøyelig lesning Odd Arne.
Sv: Veldig fornøyelig
Written by oddis 30.01.2018 21:58Tusen takk :)
Vet du om Erik fremdeles holder koken med beskrivelser på nett?
Sv: Sv: Veldig fornøyelig
Written by mortenh 31.01.2018 08:08Erik forsvant ut av toppturmiljøet i 2008 og har ikke kommet tilbake. Han har fortsatt ordet i sin makt, men turskildringer har det dessverre blitt lite av. Han har sitt å slite med.
Sv: Sv: Sv: Veldig fornøyelig
Written by oddis 01.02.2018 20:42Det var trist å høre.
Haha!
Written by Affen 29.01.2018 10:49Oppdager nye fasetter og referanser for hver gang jeg leser denne turrapporten! #skrivekunst
Sv: Haha!
Written by oddis 29.01.2018 17:25hehe, takk.
Peakbook-rapporter er egentlig i ferd med å bli en egen literær genre :)
Kremrapport
Written by Lukken 06.01.2018 11:37Legendarisk turrapport og tur #ROFL