Venjetindstraversen (02.09.2017)

Written by henningtomren (Henning Eik Tomren)

Map
Ascents Sørlige Venjetind (1,729m) 02.09.2017
Store Venjetinden (1,852m) 02.09.2017
Lille Venjetinden (1,810m) 02.09.2017

Nok et Molde-besøk som klaffet med godvær. Steinar tok turen fra Trondheim og vi pakket sekkene med et 40m heltau, et kilesett og noen kamkiler. Startet fra parkeringen innerst i Venjedalen ca. 07:30 og ruslet oppover mot Olaskarvannet. Ved vannet forstod vi begge at undertegnede nok engang hadde bommet på vannmengden (igjen en 0,75l-flaske som ble med), men vi konkluderte med at 0,75 + en treliters camelback burde holde. Så feil kunne vi ta.

Opp til Sørlige Venjetind var det fin enkel klyving. Der ble det en kort pause før vi tok fatt på selve traversen. Ettersom vi ikke hadde tatt med stegjern, og det var relativt hardt på breen satset vi på å holde oss på eggen så mye som mulig. Dette medførte litt roting med veivalgene, da det ikke alltid var opplagt om det var best å holde eggen, litt til høyre mot breen, eller til venstre mot Venjedalen. Vi gikk derfor inn for å gå med løpende sikring, og etter en rask recap av "How to tie a kiwi coil"-youtubevideoen som var en stor del av turforberedelsene kvelden før, var vi klare. Resten av traversen mot Lille Venjetind gikk fint og vi avsluttet den med en ca. 15m rappell ned i skaret før Lille Venjetind. Her ble vi forbijogget av to (tau)lag som på dette tidspunktet gikk usikret. Vi følte oss akkurat som de noobsa vi var, men støttet hverandre med at det var bedre å være safe enn sorry.

Veivalget opp til Lille Venjetind ble også litt hit & miss, men etterhvert peilet vi oss inn på det som ble ei fantastisk kul taulengde helt på kanten mot Venjedalen hvor vi toppet ut omtrent rett på toppunktet hvor gjesteboka ligger.

Ny matpause og fotos. Sjukt mye folk på Store Venjetind denne dagen. Vi tuslet mot skaret mellom Store og Lille. På et eller annet punkt her må psyken og mangelen på vann ha spilt oss et puss, for vi synes med ett det virket ekstremt bratt å skulle følge ryggen rett mot Store Venjetind. Vi hadde også lest i en turrapport at det var vanlig å ta en rappell ned i skaret før Galleriet. Omtrent halvveis på vei over Lille Venjetind gikk vi oss på ei blokk med en rekke rappellfester og en rappell som gikk rett nord nedover mot Venjedalen igjen. Vi gikk litt nedover for å se hvor den endte opp, og så at den endte opp i enda en rappell med retning mot Venjedalen/Vestgjelet. Vi rappelerte ned her i god tro om at det var enkleste vei til Galleriet, men konkluderte ganske kjapt med at det var en tabbe. Her var det mye store rasblokker, og relativt utrivelig. Nordvendt helling og tidlighøst betydde også at det begynte å legge seg en tynn ishinne på berget, noe som gjorde at vi måtte være ekstra oppmerksomme. 40-50 minutter senere var vi på toppen av Vestjelet og gjøv løs på Galleriet. For et spektakulert stykke natur! Vi fulgte deretter ei linje som hadde tydelige spor av stegjern til topps på Store Venjetind. Rotingen vår rundt Vestgjelet gjorde at vi nå var alene på toppen. Det nærmet seg solnedgang, så vi skyndte oss ned normalruta ned i dalen igjen. Vel nede tok Steinar sjarmøretappen opp igjen til bilen og plukket opp meg på returen.

Totalt endte vi med å bruke ca. 14,5t på turen.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.