Snøfall siste uka ga håp om gå- og kjøreforhold på skyggesida av Skruklia. Rognhaugen lokka, som høyeste ikke-bestegne PF > 100 i Akershus, og forrige helg ga gode muligheter for å synse snømengde.
Amund @amfer hjemme for anledningen sa seg villig til å holde meg med selskap. Fra dammen gikk vi skogsbilveinettet med en kutt for å sjekke snøens bæreevne på hogstflate, for så å følge veiene til det var beleilig å ta av mot Middagskollen. Som forventa var det litt kronglete, men skia viste seg å være et klart prefererbart framkomstmiddel med den snøen som var. På toppen ligger det idyllisk tjenn. Ingen reell utsikt, men fin stemning med lav sol mellom greinene.
Ned kjørte vi sørvestover til i dalen som skiller toppen fra ryggene i vest. Vi beslutta å droppe Signalen og gå rett mot Rognhaugen.
Ved snuplassen på veien vi kom inn på etter hvert, fikk vi dagens overraskelse: Antakelig hadde noen pakka hundekjørerløype med ATV og hjulsats, og vi fikk ei rask løype å følge, ideell for felleski. Fantastisk vinterstemning i 15 minus over platået mot Rognhaugen, og til slutt tok vi opp rett vest mot toppen.
Punktet er alt anna enn spektakulært. Jeg kjente igjen et toppbrekt tre fra andre turbilder, og det var altså toppen.
Fellene kom raskt av, og nedkjøringa fra toppen var tidvis artig. Jeg hadde markert ei stor, kanskje kjørbar flate på kartutskrifta, og vi søkte mot denne. Den viste seg å være for gjengrodd, så da måtte vi skøyte litt opp igjen og tilbake til et punkt på løypa hvor det var naturlig å brekke seg nordover mot en driftsvei som gikk hele lia ned. Denne fant vi etter hvert, og herfra gikk det i vilt ritt, med sporadiske smågraner og noen få kriseomkjøringer inn i granskauen til vi kom ned til skogsvei. Herfra stake- og utforetappe og så ned til parkeringa med 17 minus på termometeret.
Kommentarer