Den perfekte julestemning på Bruviknipa (16.12.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Skaftå (40m) |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 3h 51min |
| Distance | 12.9km |
| Vertical meters | 829m |
| GPS |
|
| Ascents | Bruviknipa (822m) | 16.12.2017 |
|---|
Været var perfekt i dag. Ikke en eneste sky på himmelen. Dette lå an til å bli en super førjulstur.Bruviknipa på Osterøy var dagens mål. Etter å ha kjørt over broen, fortsatte jeg innover på den smale, men koselige veien mot Bruvik. Parkerte i en lomme ved Skaftå. Her var det skiltet opp til Brøknipa, som toppen også kalles.
Snøforholdene her nede i lavlandet var dårlige, men akkurat nok til å kunne starte med skiene på beina. Jeg hadde valgt å ta dette som en randotur. Jeg innså at det var en liten tabbe. Jeg innså etterhvert at denne toppen er mer egnet som en fjellskitur. Jaja, mer trening til meg.
Jeg fulgte anleggsveien oppover den langdryge Skaftådalen. Høye grantrær og en evig lang og kjedelig motbakke, gjorde det ganske monotont, men jeg kom etterhvert opp i et mer åpent landskap. Jeg så spor etter en som nylig hadde gått oppover her med truger, og fulgte i disse. Dette gjorde brøytejobben noe lettere. På rundt 400 moh, var det betydelig mer snø. Rene winter wonderland med et tykt frostlag over dyp pudder. Trærne var også dekket med snø, og det var ikke et vindpust. Jeg tok på meg solbriller og flekket av jakken.
Passerte et lite tun med to små koselige hytter ved Stølane og fortsatte i truge-sporene, som gikk ganske spot on på stien hele veien. Mest sannsynlig en lokalkjent. Litt kupert her og der, og flere små elver som måtte krysses. Lite såle i snøen, tydet på skikkelig desemberføre.
Jeg krysset nå det store myrområdet like sør for Vindegga og fikk omsider øye på mannen med truger. Han kom nå gående nedover, men det virket ikke som han ville ha kontakt, da han gikk en omgåelse bak en liten knaus. Jeg fortsatte nå videre opp mot Flatafjellet. Oppover her var det helt avblåst og det ble derfor mange omgåelser mellom store steiner og berg. Jeg dreide så sørover. På platået mellom Flatafjellet og Ørnatuva var det mer snø og alt var dekket.
Før siste del av oppstigningen mot Bruviknipa, fikk jeg øye på tre personer som kom bak meg. De hadde nok gått opp fra Bruvik, og det kunne se ut som de kom på fjellski. Jeg kom meg helt opp til toppen med skiene på. Hadde lenge gledet meg til utsikten her oppe, og den stod til forventningene. Solen var fremdeles oppe, og snømengden skapte en nydelig kontrast til fjorden under. En herlig opplevelse.
Gikk opp til varden og toppunktet. Postkassen like ved siden av, var fryst helt igjen. Jeg gadd ikke å styre med å få den opp bare for å skrive meg inn i boken. Satte meg i le og tok en matbit og noen kopper med varm te. Følget på de tre personene kom omsider opp.
Da solnedgangen var i gang, tok jeg på meg skiene og startet på returen. Aldeles herlig lys. I og med at det var såpass mye flate, vantet jeg med å ta av meg fellene til jeg var kommet bort til Flatafjellet. Nedkjøringen herfra og ned til skaret ved Vindegga, var ikke noe å skryte av. Hardt og snøfattig. Oppstigningen til Vedafjellet var voldsom kupert. Det var også lite snø over eggen. Her luktet det mye trasking til fots. Kanskje også noe klyving. Jeg valgte å ikke styre med den nå så sent på dag. Får ta den med utgangspunkt fra et annet sted en annen gang.
Staket meg nå nedover myrområdet og deretter ned til tregrensen. Nede ved hyttene ved Stølane som jeg tidligere hadde passert, var det nå nydelig kvelds-stemning. Her måtte jeg bare ta et bilde. Jeg hadde glemt hvor kupert det var i skogen. Kunne nesten tatt på fellene igjen.
Hadde sett litt frem til å gunne på nedover anleggsveien til bilen, men da hver sving resulterte i en ny ripe under skiene, måtte jeg ta det varsomt og heller holde ut i kantene. Sykt iriterende, men det gikk likevel passe radig nedover. Like før bunnen tok jeg av skiene. Her var det bare et lett melisdryss over steinene. Ikke verd å ødelegge skiene.
Kom ned til bilen like før mørket omfavnet meg. Var strålende fornøyd med denne fine førjulsturen. Bruviknipa anbefales, men ikke som randotur. Bruk fjellski! Takk for turen!
Kart
User comments