Kveldstur i meterdyp snø til Byrkjefjellet (01.12.2017)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen) GSM

Start point Jonshøgdi (443m)
Duration 2h 47min
Distance 6.7km
Vertical meters 646m
GPS
Ascents Byrkjefjellet (1,047m) 01.12.2017

Jeg og Sigbjørn kjørte fra Bergen klokken 18.00 denne kvelden. Det var lenge siden vi hadde vært på tur sammen, og vi hadde derfor mye å snakke om. Planen denne kvelden var en skitur til Byrkjefjellet, like ovenfor Jonshøgdi på Kvamskogen.

Mørketurer er alltid like koselige. Føret er bra og vi nærmer oss toppen av Byrkjefjellet.
Mørketurer er alltid like koselige. Føret er bra og vi nærmer oss toppen av Byrkjefjellet.

Kontrastene er store. I Bergen fantes ikke et eneste snøkorn. Da vi nærmet oss Kvamskogen, kjørte vi inn i en helt annen verden. Skulle tro vi var i februar måned. Her var det meterhøye brøytekanter og en fantastisk vinterstemning. Etter å ha blitt bombardert med film og bilder av snøforholdene rundt omkring i landet i løpet av november måned, var jeg ikke i tvil om at dette kommer til å bli en fantastisk vinter og skisesong.

Av ulike årsaker hadde jeg ikke kunnet starte skisesongen før i dag, men frykten for dårlig såle og riper i skiene forduftet ganske så raskt vi spente på oss skiene og labbet i vei innover den prepererte løypen gjennom hyttefeltet ved Jonshøgdi. Vi parkerte ved den store P-plassen på motsatt side av alpintanlegget i Furedalen.

Siste knaus før vi er på toppen
Siste knaus før vi er på toppen

Alltid like deilig å starte skisesongen. Det snødde lett og var helt vindstille. Temperaturen lå på rundt -4 grader. I tillegg til alle lysene i hytte rundt oss, fikk vi skikkelig julestemning. Det var jo tross alt 1. Desember også.

Lenger oppe i hyttefeltet tok vi av fra den preparerte løypen og fulgte noen skispor oppover. Det var tydelig at vi ikke var de eneste som hadde tenkt tanken om en skitur på Byrkjefjellet. Her var det spor over alt.

Fellene mine er fremdeles slitne etter forrige skisesong. Her må det skaffes fellelim.
Fellene mine er fremdeles slitne etter forrige skisesong. Her må det skaffes fellelim.

Lenger oppe i lien var det kupert. Små og store hauger som vi måtte omgå eller gå over. Delvis bratte. Vi kom etterhvert over tregrensen og tok en kort rast med en slurk Solo, som Sigbjørn hadde tatt med. Flott utsikt mot lysene fra skianlegget i Furedalen og hyttene. Det har jo blitt rene landsbyen der nede.

Været var bra. Månen tittet frem mellom skyene. Ellers var det fremdeles lett snø i luften. Vi ankom toppen rundt kl 21.00. Ganske kaldt her oppe. Tipper rundt -10 grader. Spiste litt nøtter, tok noen bilder og flekket av fellene. Litt mer tåke her oppe, men det hindret oss ikke i å se lysene fra Eikedalen også.

Fjellfie på toppen av Byrkjefjellet.
Fjellfie på toppen av Byrkjefjellet.

Nedkjøringen var helt ok. Vi fant en fin flanke litt på siden av hvor vi hadde gått opp. Utrolig hva man finner med en hodelykt på 2000 lumen. Flanken var preket av mye skare og skavler, men enkelte "godbiter" fantes innimellom alt.

Måtte ta frem GPSen enkelte plasser for å sjekke at vi holdt oss på riktig kurs. Lettere å kjøre feil når det er mørkt, og man skal heller ikke stole på at sporene man følger går i retningen en selv skal.

Meg ved toppvarden på Byrkjefjellet
Meg ved toppvarden på Byrkjefjellet

Nede i skogen var det deilig pudder. Her kunne vi ta flere små og store dropp. Etter å ha havnet litt utenfor ruten, måtte vi traversere langs en diger knaus med flere tettvokste trær. Da terrenget åpnet seg, tok jeg et dropp. Det viste seg å være lenger ned enn jeg trodde. Da jeg snudde meg, fikk jeg se en liten foss av is. Sigbjørn så liten ut der han stod på toppen like før han hev seg utfor. Vi målte det til å være rundt 3,5 meter høyt.

Så var det bare å fortsette videre nedover den kuperte skogen mens vi tok flere små dropp mellom trærne. Vi kom omsider ned til den preparerte løypen. Her var det bare å sette seg i hockey og gønne på ned til flaten. Skøytet deretter lett tilbake til bilen.

Under nedkjøringen.
Under nedkjøringen.

Nevnes må også da jeg skulle fjerne is fra frontruten på bilen. Sigbjørn hadde fått for seg at spylervæske skulle ta knekken på det, og jeg rakk såvidt å lene meg over ruten for å skrape før jeg hadde spylervæske i ansikt og øyne. En fin forfriskning på slutten altså. Klokken var ca 22.30 da vi kjørte tilbake til Bergen. Tusen takk for turen Sigbjørn.

Et artig dropp. Jeg prøver her å skape et forhold til høyden ved å rekke staven i været. Tipper rundt 3,5 meter høyt. Ikke akkurat "Madness", men høyere enn vi hadde trodd.
Et artig dropp. Jeg prøver her å skape et forhold til høyden ved å rekke staven i været. Tipper rundt 3,5 meter høyt. Ikke akkurat "Madness", men høyere enn vi hadde trodd.

Kart

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.