Rundtur og varierte opplevelser på Osterøy (05.11.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Mjedadalen (43m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 5h 40min |
| Distance | 15.2km |
| Vertical meters | 963m |
| GPS |
|
| Ascents | Erstadfjellet (466m) | 05.11.2017 |
|---|---|---|
| Stemmeseggi (573m) | 05.11.2017 |
Det var søndag og nok en turdag. Raymond var giret og sendte meg en melding dagen i forveien der han lurte på hva planen var. Jeg hadde tittet litt på kartet og lett etter muligheter på de litt høyere toppene ved Bergsdalen, men med hensyn til den dårlige værmeldingen og snøforhold tatt i betraktning, vendte jeg blikket mot de lavere toppene. En fin rundtur på Osterøy passet bra.
Jeg plukket opp Raymond på Landås. Deretter kjørte vi ut til Osterøy. Etter å kjørt over broen og gjennom tunnelen, tok vi av mot Haus. Vi parkerte på en stor parkeringsplass utenfor et festhus i Mjeldadalen. Herfra fulgte vi veien et stykke mot øst og tok deretter av på en anleggsvei mot nord med skilt mot Stemmeseggi. Denne veien var våt og lite behagelig å gå på. Bare bløt drit og gress. Igrunn veldig monotont og kjedelig. Været var helt ok. Det regnet lett og temperaturen lå på rundt 5 grader.
Praten gikk lett oppover. Vi kom omsider opp til platået hvor anleggsveien går over til sti. Egentlig ikke den store forskjellen. Noen hvite flagg og enkelte skilt viste vei, men det var ikke særlig synlig. Stien var heller ikke veldig tydelig. Vi greide selvsagt å forveksle stien med et hjortetråkk, og gikk derfor feil. Etter å ha passert en kald, våt og dyp myr, banet vi vår egen vei tilbake til stien.
Da vi kom lenger opp hadde det sluttet å regne, og nå kom faktisk solen fram også. Over tregrensen ble vi vitne til et fantastisk syn. Et kaos av morgendis, skyer og sol over Sørfjorden. Vi tok noen bilder og fortsatte opp til toppen av Stemmeeggi. Tok en lunsjpause ved varden. Her ble jeg servert nydelige knekkebrød, som Raymond hadde laget selv. Diverse pålegg som tilbehør.
Det var surt å stå på toppen, så vi fortsatte videre like etterpå. Skyene hadde dekket til toppen i det vi passerte toppunktet på ryggen. Vi fulgte nå stien et stykke videre, men igjen mistet vi den. Etter litt trasking over mer myr og enda mer brøyting gjennom buskene lenger nede, fant vi den igjen like etter. Denne fulgte vi ned til Askelandsvatnet og videre opp til Erstadfjellet. Tok ikke så lang tid før vi stod på toppen her også. Deretter snudde vi og fulgte stien ned igjen til Askelandsvatnet og gikk videre ned til anleggsveien som snirkler seg gjennom Askelandsdalen.
Vi gikk forbi en ganske gammel og slitt hytte, som attpåtil var helt deformert da den ene langsiden hadde seget innover. Nede ved bebyggelsen på Askeland, la vi merke til noen flotte trefigurer som var spredd rundt omkring. Vi spurte en kar om hvem som stod for mesterverkene, og ble henvist til en kar lenger nede. Vi gikk derfor inn på tunet hans, og der traff vi på ham. Her stod flere flotte figurer. Alt fra havfruer til ulver, ørner og vikinger. Karen som står bak mesterverkene heter Arne Askeland, og driver i dag med motorsagkunst på heltid. Han driver sin egen nettside og selger primært til Norge, men også litt i utlandet. Han klarer seg godt med inntekten han for fra dette. Norge Rundt har vært oppe hos ham tidligere, og Lothepus har også henvendt seg til ham for å få en trefigur av en viking. Figurene er i forskjellige størrelser, og kunne være alt i fra menneskehøyde til mindre figurer. Veldig stilig. Vi takket ham for praten før vi fortsatte langs veien.
Da vi kom ned til idrettsbanen på Haus og så fotballene, klarte vi ikke å dy oss. Vi bare MÅTTE spille litt. Etter å ha løpt litt og slått noen langpasninger, var det igjen på tide å fortsette tilbake til bilen. Jeg hadde GPSen i lommen da vi spilte fotball. Dette forklarer litt krusseduller i sporet.
Jeg fikk et godt inntrykk av Haus. En koselig og liten plass.
Da vi gikk langs Mjeldavågen kom to flotte svaner svømmende helt inntil vannkanten. Flotte dyr. Ankom bilen like før det ble mørkt. Satt oss i bilen og kjørte tilbake til Bergen. En skikkelig flott rundtur. Det var deilig å ta seg god tid til turen, men også til å prate med interessante mennesker på veien og selvsagt spille litt fotball. Tusen takk for turen Raymond!
Kart
User comments