Etter en del gråværshelger på Østmarkatopper, klinte det til med føhnvind og strålende sol. Det var på tide å trenge inn i det innerste, og Tonekollen var et ettertraktet mål.
Som vanlig sykkel fra Losby. Nå med langt lavere Porschefaktor enn de tidligere helgene. Sykkelnedgraving ved veiens ende og tid for stiløping. Denne gangen var forholdet mellom sti og stiløst terreng gunstigere enn de forrige helgene, og det gikk raskt opp på den Vesle Tonekollen. Litt utsikt og en artig varde på en stein.
Videre på stien ned til fjellsjøen Tonevann, hvor det for anledningen var en robåt på vannet. Herfra var Pølseberget neste mål, og basert på strategien om å være lengst mulig på sti, gikk det greit til topps via et sørligere toppunkt. Her leverte tinden sakene: Fjell med snø i horisonten og vid utsikt i en ganske stor sektor.
Ned igjen gikk jeg mer vinkelrett på stien. Det var ikke smart, men jeg kom greit ned rett før stien kommer ned til Tonevann. Så over til fascinerende Mosjøen, som gir noen glitrende utsikter sørover fra stien. Her var egentlig planen å bestige Strutsåsen via skiløype fra Mosjøen, men på grunna av feilaktig innlagte stier og løyper i (utskrifta fra) Norgeskart, kom jeg inn på en sti som gikk opp til Tonekollen. Raskt pingla jeg ut av den opprinnelige planen og gikk direkte for denne. Stien kommer opp på et ikke-signifikant punkt hvor det står en absurd stor varde. Bygd for å lure folk til å snu her? Videre mot den faktiske toppen passerer den noen kremutsiktspunkter, og det blei fotopause med bilder mot Jonsknuten, Ble, Norefjell og atskillige blåner og sjøer i forgrunnen.
Skal det pingles, så skal det pingles. Etter uttopping og flotte inntrykk tok jeg meg ned via stien som først går nordover, så til sykkel og sivilisasjon. Strøtoppene får vente.
User comments