Finnemarka (07.10.2017)
Written by siroho
| Distance | 11.0km |
|---|---|
| Vertical meters | 403m |
| GPS |
|
| Ascents | Hesteskotjernåsen Sørøst (678m) | 07.10.2017 10:00 |
|---|---|---|
| Lauvkollen (704m) | 07.10.2017 10:00 | |
| Visits of other PBEs | Breiliveien bom (110m) | 07.10.2017 10:00 |
| Djupengropveien bom (415m) | 07.10.2017 10:00 | |
| Lauvkollen parkering (580m) | 07.10.2017 10:00 |
Finnemarka en flott høstdag
Liv og jeg har lenge drømt om de to gjenværende kommunetoppene i Finnemarka nord. Turen var planlagt og vi hadde tenkt oss en rundtur slik at vi var innom begge kommunetoppene og Breiliflaka. Slik ble det ikke, men en fantastisk høsttur likevel i en flott villmarksområde.
Vi kom fra Hokksund og kjørte videre til Vikersund, tok av mot sentrum av Vikersund og så vider mot Sylling. Over brua og så til venstre. Etter å ha passert noen hus og en jorde på høyre hånd tok vi av opp Breilivegen. Etter noen hundre meter var det bom, kr 50,- med kort. En helt ny bom med løftearm som går automatisk opp ved betaling.
Etter å ha kjørt opp lia og fulgt med på den fine utsikten oppover tok vi inn Djupengrovveien. Her var det manuell bomstasjon med kontant betaling kr 25,-. Vi kjørte inn så langt vi kom, til en bom. Her var det en stor parkeringsplass, men en god del biler i dag. Tror om det er jegere i området?
Kledd i friske farger la vi i veg innover vegen, gikk inn vegen til Englestadhytta og passerte den på oversiden. Videre på traktorveg til høyeste punkt på åsen. Herfra fulgte vi blåmerket sti innover mot Breiliflaka.
Stien var fortsatt våt og bar preg av en våt periode, så det ble mye hopp og sprett og en del blautmyrer å passere, men også partier med fin og god sti.
Terrenget er småkupert, opp og ned hele tiden, men det passet oss bra i dag, for kondisen og formen var ikke helt på topp, så greit å ta seg inn igjen etter en oppstigning, men å traske rolig ned igjen.
Mange småtjern og vann innover og Lårvika var den første store perlen. Møtte på noen som hadde overnattet på en fin plass ved vannet. Ja, her var det flott å telte, så kommer gjerne hit igjen.
Turen gikk videre innover i rolig tempo, nydelig her inne, en del skogsfugl som fløy opp, så rikt fugleliv. Glissen furuskog var særpreget, men svapartier, myrområder og en god del blåbær og røsslyng. Næringsfattig generelt, men vakkert nå i høstfarger. Før vi kom inn til Sandvollen, ei seter ved Sandtjern, gikk stien oppom et topp sørøst for Hesteskotjernåsen.
Vi kom så ned til Sandvollen ved Sandtjern, et idyllisk sted der det også var mange fine teltplasser ved Sandtjern.
Vi tok oss en pause, og så var det godt å sitte på noen stoler som vi tok oss den frihet å bruke.
Her måtte også framdriften planlegges videre. Vi så på klokka og antall km vi hadde gått. Dette så ikke greit ut med hensyn til å klare begge toppene på en dag. Det var heller ingen ting som talte for at vi ville kunne gå noe fortere enn vi gjorde. Så bestemmelse ble tatt, vi går først til Lauvkollen, så prøver vi på Breiflaka, deretter tilbake samme veg til bilen.
Hvis vi skulle ha gått rundt ville det ha tatt oss 10 timer, og da hadde det blitt mørkt før vi var nede igjen.
Da var målet Lauvkollen. Vi fulgte først blåmerket sti mot Breiliflaka, før en lite tjern tok vi retning mot toppen, litt opp og ned før vi begynte på lia. Her fant vi en grei oppgang som ikke var for bratt, Flott å gå i terrenget her, mykt og ikke for ulendt. Etter å ha peilet oss mellom to myrer fant vi toppen med bolt, liten varde og en planke. Ikke den store utsikten her oppe, men flott skogsterreng, som skogens konge liker, så det ut som, mye elgebæsj.
Så tok vi kurset mot stien til Breiliflaka, litt slit med å finne den pga den var ikke helt godt plassert på kartet. Så plutselig dukker det opp to menn på stien, som går på stien, og det gjør det lettere for oss å lokaliserer hvor stien var. Jeg hadde tenkt å hvile meg, mens Liv gikk en tur på toppen, men så fant hun også ut at nei det var ikke verd det. Vi snudde og tuslet ned til Sandvollen og tok oss en skikkelig pause.
Mens vi sitter her og spiser så dukker plutselig elghunden Max opp med fullt utstyr, sender, kamera, lurer på om vi ble filmet. Den var rimelig interessert i nista vår, men ingenting å få. Når man er på jobb, så er man på jobb. Vi satt der og nøt sola i minst en halv time, og bikkja var det i hvert fall i 20 min. La seg ned og følte seg helt hjemme. Vi ble litt bekymret da vi skulle dra om den vill følge etter oss. Det så litt sånn ut, men så møtte vi de to mennene på tur tilbake og de fikk meg seg bikkja i rett retning.
Tilbaketuren så litt lang ut fra Sandvollen, men det gikk veldig bra. Tok oss god tid og stoppet underveis der vi fant noen gode sittesteiner, sittestokker og sittetre. En rast ved Lårvika måtte det også bli. Nå dukket det også opp mye folk etter hvert. Flere par på tur inn og skulle telte, og da vi nesten var nede igjen, kom en flokk på ca 10-15 personer med 3 hunder bak oss og tok oss delvis igjen. Mye folk i marka selv om det er jakttid.
Takk for en flott tur selv om formen ikke var helt på topp. Utrolig hva en tur i naturen gjør med kropp og sinn.
Takk for turen Liv, det er alltid flott å være på tur med deg.
User comments