Den store juvdagens første mål var Kjøsterudjuvet i Drammen. Jeg parkerte bilen i bunnen av Aronsløypa og fulgte merkinga langs lysløpa bort til bunnen av Kjøsterudjuvet. Men så gjorde jeg en liten bommert. I stedet for å gå rett inn i juvet gikk jeg etter merkinga på vestsiden av juvet i håp om at stien ville ta meg inn i juvet litt lenger opp. Det gjorde stien ikke, men da hadde jeg allerede gått så langt opp at jeg ikke hadde lyst til å gå ned igjen og starte på nytt. Jeg bestemte meg for å følge stien helt opp til Gamledammen og så heller gå juvet ned igjen.
Stien opp gikk ganske nær kanten av juvet og flere steder var det mulig å gå helt ut og stirre ned. Muligheten for sug i magen er absolutt til stede.
Oppe ved Gamledammen tok jeg en ørliten rast før jeg begav meg på veien ned igjen. Jeg fant stien ned til juvet og gikk den et stykke. Nede ved elven i juvet skjønte jeg fort at dette ikke ville bli lett. På grunn av regnværet de siste dagene gikk elva godt over sine bredder, og gjorde det vanskelig å finne fotfeste på tørr grunn. Steinene som ikke befant seg under vann var i tillegg såpeglatte. Jeg hadde ikke gått langt før jeg skjønte at dette ikke ville føre fram. Litt leit, men det eneste fornuftige var å snu mens jeg ennå kunne.
Jeg kravlet meg opp til Gamledammen igjen, og gikk mot toppen av Aronsløypa. Da fikk det heller bli alpinbakken ned igjen. Og slik ble det. Jeg fulgte anleggsveien som går i løypa, og det tok ikke lang tid før jeg var ned ved bilen på parkeringsplassen.
User comments