Drømmedag på Jakta og Risenosa (23.09.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Norangsdalen |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 7h 27min |
| Distance | 13.8km |
| Vertical meters | 2,141m |
| GPS |
|
| Ascents | Jakta (1,589m) | 23.09.2017 |
|---|---|---|
| Risenosa (1,563m) | 23.09.2017 |
Små mennesker vandrende i mektige omgivelser
Det var lørdag og dag tre av Peakbooktreffet. Jeg hadde veldig lyst til å ta turen til Råna, men da Geir Arne fortalte om en langtur over Jakta, Risenosa, Skjerdingstindane, Staven og Keipen, var jeg ikke i tvil om å bli med. En tur som var målt opp til å være 25 km og 3000 høydemeter.
Våknet i teltet av Geir Arne som stod utenfor og sa vi skulle ta fergen som gikk 08.45. Vekkerklokken min skulle ikke ringe før 10 minutter senere, men nå var jeg våken, så da var det bare å stå opp, smøre niste og pakke sekken.
Været som møtte meg da jeg tittet ut fra teltet, var foreløpig ikke som forventet. Helt overskyet. Jaja, solen kom nok til å trenge igjennom utover dagen. Det var jo tross alt meldt strålende sol. Møtte de andre på parkeringsplassen utenfor Sagafjord. Med på turen denne dagen var meg, Øyvind, Janne, Geir Arne, Jan Petter, Johannes og Sven. Vi trengte derfor flere biler.
Folk ble fordelt i bilene i siste liten før fergen gikk. Med tanke på hvor nære vi var med å miste fergen dagen i forveien, var jeg ikke i tvil på at vi kom til å rekke den. Jeg satte meg inn i bilen med Janne. Vi to hadde aldri hilst i virkeligheten, men etter flere samtaler over Peakbook og Facebook, følte vi at vi kjente hverandre godt. Tenkte egentlig ikke over at vi aldri hadde håndhilst. Det var uansett ikke mulig akkurat nå. I stedet for å håndhilse, fikk jeg en bunke med bøker i hendene. Janne måtte nemlig tørke vin hun hadde sølt.
Vi rasket på til fergeleiet og praten gikk i ett. I speilet ser vi plutselig Geir Arne, som gir bon pinne over fortauskanten og ut av køen. Denne bilen skulle ikke brukes likevel, og ble parkert like bortenfor. Det var en tabbe å plassere seg i tredje fil. Jeg og Janne fikk nemlig såvidt ikke plass på fergen. Den skulle heldigvis komme tilbake etter 20 min for å hente oss, så vi fikk mer tid til å snakke sammen.
Etter å ha tatt fergen over til Lekneset kjørte vi inn til Norang og fulgte en dårlig og steinete anleggsvei til veis ende. Her inne starter stien opp til Jakta. Flere biler stod parkert på rekke, så vi ville nok ikke bli alene på den toppen i dag.
Resten av gruppen hadde gått i forveien, og hadde nå skaffet en halv times forsprang på oss. Jeg var godt kjent med at Janne var en råsprek dame. Klassevinner i Skåla Opp og tredje beste kvinne i Hornindal rundt. Jeg er mildt sagt imponert, og blir også veldig inspirert av henne. Kan trygt si det var et godt tempo vi holdt oppover den bratte lien. Vi var begge god og svett da vi tok igjen de andre lenger oppe.
Vi tok en god pause over tregrensen i Konedalen. Fylte flaskene i bekken og slappet av med god prat. Geir Arne og Janne hadde nok med å løpe rundt og finne kule fotomotiv. Det var kjekt å endelig være på tur med Jan Petter. Også en meget sprek kar. Johannes og Sven var også et hyggelig bekjentskap. Jeg har hengt meg på hermebølgen til Øyvind i løpet av den siste tiden, og sammen lo vi oss ihjel. Solen hadde nå kommet frem og skyene var forduftet. Sunnmørsalpene viste seg fra sin beste side og vi så alle frem til en lang og flott dag.
Da vi gikk over et snøfelt litt lenger inne i dalen, fant Geir Arne et hull som ledet ned mot steinrøysen like under. Han stakk overkroppen ned i hullet og slengte beina i været. Dette ble et kanonbra fotomotiv, og vi andre hev oss på og måtte selvsagt teste det ut vi også.
Lenger oppe banet vi vår egen vei opp en bratt skråning med gress, mose og løse steiner. Hvorfor vi valgte denne ruten i stedet for å følge stien, er jeg ikke helt sikker på. Kom inn på stien i steinuren lenger oppe, og etter en stund, flatet terrenget ut. Toppvarden dukket opp, og plutselig stod vi på toppen av selveste Jakta. Utsikten var som forventet, helt rå.
Her var det bare å finne frem kameraet. Tok en lang pause ved toppvarden, og nøt tilværelsen. Jeg og Janne kløv ned til et lite utsiktspunkt på østsiden og tok noen bilder. Øyvind delte ut deilige skillingsboller før et lagbilde måtte til. Vi hadde brukt såpass lang tid i dag, at planen om å fortsette over Skjerdingstindane, Staven og Keipen måtte revurderes. I stedet fant vi ut at vi skulle gå videre opp på Risenosa og følge samme rute ned igjen til bilen. Dette var det ingen som hadde noe imot. I dag var det deilig å bare nyte, og droppe fokuset på å haste avgårde.
Vi skrev oss inn i boken og startet deretter på nedstigningen fra Jakta. Fulgte stien ned mot sørøst og den smale ryggen i skaret mot Risenosa. Vi fant en kurant rute litt på siden av stien, og det gikk fint å ta seg over ryggen. Nå startet en smådryg oppstigning til Risenosa på en smal, men tydelig sti. Stemningen var fremdeles på topp i det ettermiddagen kom, og solen sto lavere på himmelen. Temperaturen var fremdeles veldig behagelig, og buksen forble nederst i sekken.
Vi ankom toppen av Risenosa, som nå var dekket av snø. Ikke så rart, når breen ligger like nord for toppunktet. Det var ganske magisk å sprade rundt i shorts og t-skjorte her oppe på snøfeltet og skue utover mektoge topper så langt øyet rakk. Det var vindstille og varmt. Tanken på at vi snart går inn i oktober, gjør det enda mer spesielt. Jakta, Slogen, Smørskredtindane, Kvitegga og Skårasalen så alle nydelige ut. Herfra kunne jeg også se de mektige Klovtindane, som jeg besteg tidligere i sommer.
Vi gikk ned til varden med postkassen lenger nede, og skrev oss inn i boken. Deretter startet vi på returen mot bilen. Gikk ned samme vei vi kom opp. Jeg, Janne og Jan Petter gikk litt i forveien. Flere i gruppen hadde satt igjen sekkene lenger nede. Vi plukket dem opp og tok en avstikker ned mot stien i Konedalen. Alle tre var giret på en skikkelig løpetur ned steinuren, og vi kjørte derfor på. Utrolig artig. Veldig fint terreng å løpe i.
Det endte med at vi faktisk løp fra 1200 meters høyde og helt ned til bilen på havnivå i ett strekk, kun avbrutt av en kort drikkepause ved elven. Merket at Janne og Jan Petter koste seg like mye. Veldig kjekt å løpe med spreke folk. Klokken viste nå 16.50, og vi fant ut at vi kunne rekke fergen som gikk klokken 17.15.
Vi hev oss i bilen og kjørte til fergeleiet. Her fikk vi vite at vi hadde lest feil og at fergen til Sæbø ikke gikk før klokken 18.15. Dette var helt greit. Været var så nydelig, så det gjorde oss ingenting å vente her. Traff på Bjørn T, som hadde vært på Slogen denne dagen. De andre i gruppen vår, ankom også fergeleiet etterhvert. Senere denne dagen hørte vi på spennende foredrag og pratet med andre turvenner. Tusen takk til Janne, Jan Petter, Geir Arne, Øyvind, Johannes og Sven for en fantastisk tur.
Kart
User comments
Missing title
Written by JPV100 02.10.2017 22:29Flotte bilder og god beskrivelse av ein kjempetur i godt selskap! Kjekt å vere på tur med deg for første gang! Litt synd vi ikkje fekk tatt heile den planlagte rundturen, men det var utruleg flott å berre nyte tilværelsen på dei to toppane! :)
Ein hærleg fin gjeng :)
Written by Eikås 02.10.2017 18:43Tusen takk Endre for ein flott turrapport og med mykje fin humor i ord og bilder :) Kjekt var det endeleg å helse på deg! Sjølv om det ikkje var heilt sånn eg hadde tenkt det! :) Takk det samme med å inspirere kvarandre, det er det fine på tvers av alder og oss alle i denne verden! Eg har alltid tenkt at det er ein stor berikelse i livet å kjenne dei mange gode menneska ifrå 0-100 + Der eg tipper kanskje at denne fine klanen vil jogge over alle steingarder, i sin pensjonistalder med tid og stunder :) Ein ekstra takk for løpsturen ut av fjellet! Den satte eg ekstra stor pris på :)
Jakta & Risenosa
Written by otto 30.09.2017 07:41Artig å lese turrapporten m/flotte bilder nå på morgenkvisten. To ganske så forskjellige fjell dette. Peakbook treffet ble en stor suksess på alle plan..
Sv: Jakta & Risenosa
Written by Fjellsamleren 01.10.2017 12:23Tusen takk, Otto! Kjekt å høre. Helt enig med deg der. Peakbooktreffet var en stor suksess.