Botev peak (11.08.2017)  

Reiserute

Jeg var på en familieferie på østkysten av Bulgaria 8.-15. august. Vi brukte mesteparten av tiden på stranda og på diverse aktiviteter på det store hotellet Sunset Resort ved den lille kystbyen Pomorie. Jeg bestemte meg for å ta en fjelltur ene dagen. Jeg leide en bil for dagen, og la opp et passende turmål. "Dessverre" er området rundt Pomorie rimelig flatt: Ingen fjelltopper i gangavstand, og ingen i nærheten av 500moh i synsranden.

Jeg bestemte meg derfor for å være noe ambisiøs ved å bestige det høyeste fjellet i Balkanfjellene; en fjellkjede som begynner langt vest i Bulgaria, og som flater rolig ut med slake skogkledte åser mot Svartehavet helt øst i landet. Jeg hadde ca. 300km kjøring hver vei: Fra Pomorie sørover til Burgas (0moh), deretter retning Sofia, før jeg kjørte nordover mot Sliven (240moh), og videre vestover forbi Kazanlak (400moh) til den lille landsbyen Kalofer (650moh). Kjørte så rett nordover opp en slak dal til en passende parkeringsplass, ytterligere 100 høydemeter over Kalofer. Herfra kunne jeg se et stort fjell med en liten mast i det fjerne. Grunnet litt feilkjøring i Burgas (jeg tok ikke av i rundkjøringen jeg skulle, og ble derfor tvingt til å følge motorveien videre sørover langs kysten), samt at selve kjøreturen i utgangspunktet var lang, bikket klokken akkurat 12 i det jeg startet å gå. Temperaturen ved 740moh var da oppe i hele 28 grader i skyggen. Det var nemlig 33 grader på slettene ved Kazanlak...

Bildene fra selve fjellturen, det vil si alle bortsett fra de to første og fire siste bildene er tatt av en jeg gikk forbi på veg opp fjellet. Jeg snakket en del med vedkommende på Ray hut når jeg var på vei ned fra fjellet. Han hadde vært der flere ganger, og fortalte at dette var det fjellområdet han likte aller best i Bulgaria. Vedkommende var fra Sofia, vel 200 km sørvest for fjellet. Årsaken til at jeg har så få egne bilder er at jeg presterte å legge igjen mobilen i bilen ved parkeringsplassen...

Fjellturen

© Martin Ekornes Søvik

Ruten tegnet opp i Google Earth. Turen startet med et flatt parti langs en liten campingplass og noen bolighus. Stien gikk så videre oppover en skog, denne ses nederst på bildet. På den lille flate sletten over den første skogen (ved vel 800moh) møtte jeg på et skilt som fortalte at estimert tid til Ray hut var 4 timer, og 8(!) timer til Botev peak. Etter som at klokken allerede var 12:15 var dette noe deprimerende... Jeg mistet nemlig troen på å kunne nå toppen, og komme meg tilbake før solnedgang rundt 20:00. Jeg valgte da å sette 16:30 som returtidspunkt... Med mindre jeg på det tidspunktet skulle være veldig nære toppen. Jeg møtte i sammen slengen en stor bulgarsk familie. De mente at jeg hadde valgt beste ruten, men at turen var altfor lang som dagstur.

Jeg fulgte skogsveien jeg nå var kommet på innover i skogen. Til tross for det høye temperaturen, og svetten som piplet fra panna, følte jeg meg stadig sprekere og dristet meg derfor utpå litt jogging i perioder. I det jeg kommer ut av skogen ved ca. 1000moh blir jeg plutselig heiet frem av cirka 50 ungdommer (rundt 12-15år?). Dette må da vell være et av Bulgarias mange speiderlag?

Jeg fulgte ryggen oppover. Landskapet åpnet seg, og jeg møtte en del av både husdyr og gjetere. Disse var dog ikke engelskspråklige, så det ble med hilsingen. Like etter at jeg hadde passert 1200moh, tippet jeg over ryggen. Til min store fortvilelse innsåg jeg at jeg måtte gå et betydelig antall høydemetre i nedoverbakke. Her forsvant traktorveien jeg hadde fulgte den siste knappe timen til fordel for en bred, fin sti. Det kom også opp stadige påminnelser om at man befinner seg i et naturreservat. Reglene her var såpass strenge at det ikke var tillatt å gå utenfor oppmerkede løyper. Det var også flere informasjonstavler med bilde av en binne, en bjørneunge og noen bulgarske setninger som ikke var lette å tyde... Tror likevel jeg tok budskapet, og var derfor noe påpasselig i forhold til dette. Stien krysset elven fremst i dalbotnen ved ca. 1080moh, og det var herfra en kort og bratt etappe opp mot Ray hut. Få minutter før hytta ble jeg innvolvert i vedbæring til kveldens hyggestund ved hytta. En fransk familie hadde visstnok hatt hyttevervet fra forrige natt, og gjorde sine siste forberedelse før en bulgarsk vennegjeng skulle ta over stafettpinnen. Sistnevnte viste seg å omfatte også han som opererte som fotograf for meg.
Uansett, Ray hut ble nådd på 2t 38min.

Klokken hadde passert 14:30, men jeg skjønte at toppen neppe kunne være mer enn 2 timer unna. Etter anbefaling fra en tysk familie gikk jeg innom Rajskoto Pruskalo. Det finnes helt klart mer spektakulære fossefall i vårt eget land, men det var første gang et stort fossefall har hatt så liten vannstand at jeg har kunnet dusje i det. Det var en kjekk - og ikke minst nedkjølende - opplevelse før de siste bakkene opp mot Botev peak. Noen av partiene opp til topplatået var ganske bratte. Stien gikk her et stykke til venstre (vest) for fossefallet. I de bratteste partiet var det fint opplagt med gjerder, trapper og et tau man kunne trekke seg etter om motbakkene ble for bratte.

Like etter jeg kom opp på topplatået (1950moh), kunne jeg igjen se masten på toppen. Denne gang så den massiv ut, og husene rundt masten kom også til syne. I dette området var det mye hester, samt en snøflekk. Ja, en snøflekk på sørsiden av et fjell i Bulgaria midt i august! Jeg var rimelig fornøyd da jeg stod på toppen av Botev peak kl 16:08 - "bare" 4t 08min etter at jeg startet fra p-lommen i lavlandet. Jeg jogget hele veien ned igjen, med unntak av noen partier omtrent halvveis (partiene med motbakke). Jeg tok en pause på ca. 15 minutter ved Ray hut, og brukte samlet 2t 38min fra toppen til bilen. Jeg kom ned igjen i god tid før skymingen, fant igjen mobilen min (godt plassert under førersetet) og fikk nytt en deilig middag på en koselig liten restaurant i Kalofer.

© Martin Ekornes Søvik

Mye av det som er beskrevet over kan tolkes ut fra høydeprofilen. Denne er tegnet opp i Google Earth, og er derfor noe unøyaktig. Man kan kjenne igjen de første flatene, den jevnt slake stigningen oppover ryggen mot toppunktet på 1200moh, de kjipe nedoverbakkene til dalbunnen, den nokså bratte stigningen opp til Ray hut og videre til Rajskoto Pruskalo, den svært bratte stigningen til topplatået (1950moh) og den slake stigningen derfra til toppen av fjellet.

© Martin Ekornes Søvik

Bilde av Ray hut! Dette er en åpen hytte med ca. 35-40 sengeplasser, og hyttevakt gjennom sommeren. Denne hytta var ganske full, blant annet på grunn av et ganske stort antall unge personer (i 20-årene). Dette er dessverre litt i kontrast til hva jeg har møtt på i den norske fjellheimen ila sommeren. Samlet sett møtte jeg faktisk rundt 100 personer ila fjellturen! Mange hadde Ray hut som hovedmål, og såvidt jeg vet er det ingen andre enn meg som tok Botev peak som dagstur.

© Martin Ekornes Søvik

Rajskoto Pruskalo i bakgrunnen. Toppen ligger vel 400 høydemeter over klippene i bakgrunnen. Klippene er stupbratte, men kan enkelt forseres et godt stykke til venstre for fossen.

© Martin Ekornes Søvik

Litt diverse hammere, som blir noe brattere etterhvert som man kommer lenger opp til høyre her.

© Martin Ekornes Søvik

Bildet er tatt nesten på toppen av Botev peak. Den lille kløften (vel 1900moh) nede til høyre i bildet er starten på fossefallet Rajskoto Pruskalo. Ray hut ligger på et lite platå hitover i forhold til den lille toppen til venstre for den nevnte kløfta.

© Martin Ekornes Søvik

Fantastisk utover over det store slettelandskapet i Bulgaria. Mesteparten av dette ligger på 300-500moh. Hele fjellkjeden ligger i øst-vest-retning, noe som gjør at man ser vanvittig langt både mot nord og sør. Dette er nært det geografiske midtpunktet av Bulgaria, noe som gjør at man ser store deler av landet. NB: Disse bildene er tatt dagen etter jeg var der, av min bulgarske "kompis" ved Ray hut. Jeg hadde en 100% sky- og disfri dag! :D

© Martin Ekornes Søvik

Ikke helt ideelt for naturopplevelsen sin del, men en utrolig god følelse å nå toppen uansett!

© Martin Ekornes Søvik

Endelig fant jeg mobilen min, og kunne gi livstegn fra meg! Det enorme fjellet kan ses i midten av bildet.

© Martin Ekornes Søvik

En kraftig innzoomet versjon gjør oss i stand til å se toppmasten tydelig, og også husene om man studerer nøye. At jeg stod på denne toppen "bare" 2t 38min før bildet ble tatt er nesten vanskelig å forstå!

© Martin Ekornes Søvik

Fikk også med meg litt av hva den bulgarske landsbygden har å by på. Tror dette er omtrent gjennomsnittet av hva man kan forvente, for det værste var virkelig sjabert: Ikke alle hadde tett vegger, for å si det slik...

© Martin Ekornes Søvik

Her er altså menyen min fra restaurantbesøket mitt i Kalofer. Servetrisen forstod raskt at jeg ikke skjønte noen ting, men klarte på mesterlig vis å forklare relevante retter for meg, til tross for noe begrensede engelsk-kunnskaper. Jeg var dagens første ikke-bulgarske gjest, men endte altså likevel opp med en ganske god svinesteik. Prislappen? 25 norske kroner!