En forlenget sommer i Lindås og Vaksdal (16.09.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Mofjorden (36m) |
|---|---|
| Endpoint | Fjellanger (32m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 9h 27min |
| Distance | 28.2km |
| Vertical meters | 2,500m |
| Map |
|
| Ascents | Skjerjavasshovden (1,264m) | 16.09.2017 |
|---|---|---|
| Sørdalsnuten (956m) | 16.09.2017 |
Sørdalsnuten - Urørt natur i vakre Stølsheimen
Været var nydelig, luften var varm og jeg var giret på å utforske fjell i en del av Hordaland fylke som jeg aldri hadde besøkt tidligere, men som jeg hadde hørt så mye fint om. Jeg kjørte fra Bergen rundt klokken 08.30 og kom meg ut av byen før veiene ble stengt i forbindelse med Sykkel-VM. Gjorde et kort stopp i Knarvik for å kjøpe inn litt mat til turene denne dagen.
Neste stopp var den lille parkeringslommen nedenfor Slottet. Første toppen på programmet var Sørdalsnuten i Stølsheimen. Den høyeste toppen i Lindås kommune. Jeg ble veldig fascinert over landskapet her inne ved Mofjorden. Virkelig idyllisk. Ekte vestlandsk natur med dype fjorder og bratte fjell.
Jeg pakket en liten sekk og trasket oppover stien mot Slottet. Et lite stykke lenger oppe tok jeg av fra denne og fulgte en blåmerket og svak sti mot sør. Jeg var ganske sikker på at denne ikke gikk mot toppen, men valgte å følge den så langt jeg kunne. Etterhvert dreide denne bare nedover igjen. Herfra måtte jeg finne min egen rute. Jeg banet meg vei gjennom gress, busker og bregner. Litt hat å måtte brøyte seg frem så tidlig på turen, men jeg var forberedt på det. Gikk over et par små knauser og kom deretter til elven, Beitlåna, som jeg krysset. Denne snirkler seg nedover lien helt fra Beitlatjørna. Jeg skulle krysse den tilbake igjen lenger oppe. Lite vannføring i elven.
Kløv opp noen vegeterte og til dels våte sva. Deretter over noen myrer og opp noen gressbakker. Utsikten til Mo ble bare bedre og bedre. Etterhvert kom jeg til et langt, lite bratt og knusktørt svaparti. Nydelig. Jobbet meg sikksakk oppover og kunne nyte synet av to ørner som svevde høyt der oppe over meg.
Etterhvert som jeg kom lenger opp på ryggen sør for Beitlåna, var det på tide å finne et sted å krysse elven. Det var langt og bratt ned dit. Jeg fant ikke noen plasser som så gunstige ut. Endte opp med å følge ryggen helt ned til Beilatjørna. Her var det slakt og fint. Kom meg over elven og fulgte nå dalen vest for Beitlafjellet videre oppover. Terrenget er mye mer lettgått her oppe. Skrådde etterhvert opp på ryggen øst for vann 781. Her oppe var det en fryd å gå. Lange sva og faste steinpartier. Landskapet var flatt og fint. Jeg skimtet varden på toppen av Sørdalsnuten. Tok en god slurk med vann fra et av de små vannene undervegs før jeg omsider stod på toppen av Sørdalsnuten og Lindås kommunes høyeste punkt. Stor og flott varde her oppe.
Utsikten var rå. Stølsheimen er virkelig et flott område. Jeg hadde ikke sett snurten av et annet menneske og kunne nyte dette helt for meg selv. Det var varmt og fint på toppen. Skiftet til shorts, luftet føttene, vrengte ullsokkene og spiste noen kjeks.
På returen valgte jeg å sikte meg inn lenger mot sør, og tok sikte på vann 781. Kløv ned et lite bratt parti og vandret ned ryggen mot vannet og rundet dette på østsiden. Det var flere sauer som beitet her oppe, og dessverre endte jeg opp med å skremme en mor og to lam bort på en eksponert hylle. Jeg forsøkte å holde avstand og heldigvis kunne de komme seg tilbake i "sikkerhet" så snart de så jeg var på vei oppover en knaus.
Valgte å følge ryggen over Beitlafjellet og ned til Beitlåna. Jeg fulgte elven et stykke nedover til jeg fant et fint sted å klyve opp på knausen på sørsiden, hvor jeg kom fra. Enklere å få oversikt når man står under partiet. Traverserte nå et stykke mot sør og bort til svaene jeg hadde gått opp. Jeg var ikke så nøye med å finne nøyaktig samme rute ned igjen. Litt småklyving ned knauser og vandring på sva, før jeg omsider kom inn igjen på Beitlåna lenger nede.
Fant igjen det blåmerkede hjortetråkket og var glad da jeg endelig kom inn på stien til Slottet. Nå var det bare å vandre lett ned igjen til bilen. Her inntok jeg noen smurte lefser og cola, før jeg kjørte videre til Eksingedalen. En flott tur dette her altså. Urørt og nydelig.
Turdata
Distanse: 11,2 km
Høydemeter: 1150 m
Tid: 4t, 8 min
Solnedgang på Skjerjavasshovden
Jeg kjørte gjennom Eksingedalen og opp anleggsvegen til gårdsbrukene ved Fjellanger. Parkerte ved et skur på en av eiendommene her. Banket på for å spørre om dette gikk fint, men ingen åpnet. Jeg tok den lille sekken på ryggen og vandret oppover veien, som etterhvert munner ut i en smal sti. Lite tegn til at noen har gått her i det siste. Denne stien er nok et sauetråkk.
Det var sent på dag og stemningen i fjellet var nydelig. Ikke et menneske, lyden av sildrende bekker og synet av bratte fjell som badet i oransje sollys. Jeg stoppet for å ta meg en lefse før jeg durte på videre. Inne ved Fjellangsstølen tok stien slutt. Herfra var det bare å legge opp sin egen rute. Jeg hadde musikk på ørene, gikk i min egen verden, og selvsagt greide jeg å være uoppmerksom. Gjorde tabben ved å holde østsiden av Trollavatnet. Var nesten kommet til Maraslottet da det gikk opp for meg at jeg hadde valgt feil rute. Sykt irriterende. Jeg gadd jo ikke å gå hele veien tilbake heller. Fram med GPSen. Nå måtte jeg bare se om jeg fant en grei rute rundt Maraslottet på vestsiden. Jeg vandret bort til kanten. Nope! Her var det stupbratt. Mye brattere enn kartet gir uttrykk for. Ikke la deg lure av høydekurvene her.
Jeg måtte derfor belage meg på å gå over Maraslottet og videre ned derfra på nordsiden. Deretter brøytet jeg meg frem gjennom tettvokste bregner på nordsiden av Trollavatnet. Steiner lurte under all vegetasjonen, og jeg hadde ikke oversikt over hva eller hvor jeg tråkket. Heldigvis varte det ikke så lenge.
Etter å ha kommet over elven på sørsiden av Lonevågdalen, var det litt småklyving opp en vegetert og våt flanke opp mot Veslehovden. Her hadde jeg en saueflokk som publikum. De lurte nok på hva jeg gjorde der inne så sent på ettermiddagen.
Terrenget ble vesentlig bedre jo lenger jeg kom opp mot Veslehovden. Tørre, deilige sva og noen snøfelt. Til tross for at solen nå var på vei ned og solgangsbrisen hadde satt inn, var shorts og T-skjorte såvidt behagelig.
Kom opp på Veslehovden og fortsatte ned i skaret mot Skjerjavasshovden. Den store varden på toppen var godt synlig. Jeg holdt et bra tempo på den siste oppstigningen og kunne omsider klappe varden på det høyeste punktet i Vaksdal kommune. Opplevelsen jeg fikk her oppe på Skjerjavasshovden, glemmer jeg nok sent. Solen lå som en kule i horisonten og utsikten var ganske rå. Dette er livet. Tok noen bilder, skiftet til en tørr trøye og fikk i meg noen kjeks.
Jeg kunne forestille meg opplevelsen av å ligge under åpen himmel her oppe og nyte synet av stjernehimmelen den påfølgende natten. Forholdene var perfekte. Det fikk bli en annen gang. Akkurat nå begynte jeg å få litt dårlig tid. Hodelykten hadde jeg bevisst latt være å medbringe, da jeg tenkte jeg kom til å rekke å være tilbake til bilen før mørket kom. I tillegg hadde jeg en lang kjøretur hjem igjen til Bergen. Distansen tilbake til bilen var nesten 10 km, så det var bare å gi gass. Litt eventyr hadde jeg uansett lengtet etter, så dette var bra.
Jeg småjogget ned til skaret igjen og holdt et høyt tempo opp igjen til Veslehovden. Planen var nå å holde ryggen videre sørover. Også her måtte jeg gjøre flere omgåelser på grunn av bratte knauser. Holdt et høyt tempo over ryggen og skumringen var godt i gang. Til tross for at jeg nå fokuserte på å komme meg hurtig ned, måtte jeg stadig skue utover landskapet, som nå var dekket av en lyserosa farge.
Jeg jogget ned Dyrabotnsleini, og holdt en skrå kurs mot sørvest. Måtte ta frem GPSen et par ganger for å sjekke brattheten på ruten ned her. Det var nå blitt såpass mørkt at jeg ikke lenger kunne se hvordan terrenget så ut lenger nede. Steinene var likevel lett å få øye på. Fomlet meg videre ned gjennom noen bregner i totalt mørke. Ganske komisk, igrunn. Da jeg omsider kom inn igjen på stien sør for Stemmedalen, var det på tide å skru på lykten på mobilen. Jeg forsøker alltid å vente så lenge som mulig med å skru på lys, men nå fungerte ikke nattsynet lenger. Stien er såpass smal og dårlig her nede at jeg flere ganger mistet den. Fant den likevel igjen etter kort tid. Etter en stund kom jeg ut på anleggsveien ved Fjellanger. Gikk opp til bilen og skiftet til tørt tøy. Nå var det bare å ta fatt på den to timer lange kjøreturen tilbake til Bergen via Evanger. Gjorde et stopp på en Cirkle K i Bergen hvor jeg kjøpte en stor hamburger. En dust greide her å rygge rett i fronten på meg da jeg satt i bilen, men det er en annen historie. Tusen takk for to fantastiske turer denne dagen. Stølsheimen er nydelig!
Turdata
Distanse: 17 km
Høydemeter: 1350 m
Tid: 5t, 19 min
User comments