Nesfjell, Gunhildrudknatten ... - Kongsberg/Øvre Eiker (14.09.2017)  4

Written by Nils (Nils Haugene) GSM

Start point Ved Trolldalstjern (317m)
Endpoint Ved Trolldalstjern (317m)
Characteristic Hike
Duration 4h 37min
Distance 14.6km
Vertical meters 790m
GPS
Ascents Nesfjell (599m) 14.09.2017 16:05
Gunhildrudknatten (567m) 14.09.2017 17:28
Seteråsen i Øvre Eiker (426m) 14.09.2017 18:52
Buferdåsen (420m) 14.09.2017 19:34
Visits of other PBEs Råenseterveien bom (140m) 14.09.2017 14:56

Erling og jeg skulle egentlig på tur ved Veggli denne dagen, men da det ferskeste værvarslet var lite oppløftende for det området, utsatte vi den turen. Siden jeg nå hadde sekken pakket og klar i bilen, ville jeg allikevel ta en tur et annet sted, hvor værutsiktene så noe bedre ut.

Jeg ville ikke kjøre altfor langt, og valgte derfor ut noen topper ikke så langt fra Drammen. Etter å ha kjørt gjennom Vestfossen, rullet jeg videre sørover og snart over brua mellom Fiskumvannet og Eikeren. Ved Løkka tar det av en grusvei (Råenseterveien) som går sør/sørvestover mot Råensetra. Jeg kjørte oppover denne veien, og rett etter noen bolighus, møtte jeg den manuelle bommen hvor avgiften nå var på kr 50,-. Noen mynter ble puttet i konvolutten, og så fortsatte jeg helt til der veien deler seg mellom Trolldalstjern og Råtevann. I dette krysset kan man fint parkere uten å stå i veien for andre.

Været var egentlig ganske bra da jeg var klar til å gå. Regnbygene holdt seg på god avstand, og etterhvert skulle jeg få sol også.

Mer detaljerte kart viste stier og traktorveier oppover i retning Nesfjell (599) fra veien mot Råtevann. Jeg tok av på den første stien jeg så, og fulgte denne til jeg var godt over 400 moh. Stien begynte riktignok å gro igjen en del, men den var mye lettere å følge enn å gå ute i terrenget. Egentlig var det en gjengrodd traktorvei jeg fulgte. Det var her, etter å ha gått i et kvarters tid, jeg plutselig kom på at skogen kanskje bør unngås her sør i Buskerud på denne tiden av året. Det er nemlig nå hjortelusflua herjer som verst. Heldigvis ble jeg ikke plaget noe av denne parasitten på første del av denne turen. På slutten derimot, skulle det bli en annen dans...

Opp til Nesfjell (599) brukte jeg rundt tre kvarter. Siste biten måtte jeg gå i terrenget, men skogen ble etterhvert mer åpen idet jeg nærmet meg toppen. På selve toppunktet er det ganske åpent med god utsikt i alle retninger bare man beveger seg litt rundt. Stor toppvarde, og to rastebenker er det der også. I tillegg er det en postkasse der. Dette er en veldig fin skogstopp, så fullt forståelig at det er gjort litt tiltak for at folk skal ta en lengre pause her oppe.

Ingen tvil om hvor man er her.
Ingen tvil om hvor man er her.
Toppen av Nesfjell (599).
Toppen av Nesfjell (599).
Den ene rastebenken på Nesfjell (599).
Den ene rastebenken på Nesfjell (599).
Stor toppvarde på Nesfjell (599).
Stor toppvarde på Nesfjell (599).
Toppvarden på Nesfjell (599) er litt bak til venstre. På bildet ses også den andre rastebenken som står ved toppen.
Toppvarden på Nesfjell (599) er litt bak til venstre. På bildet ses også den andre rastebenken som står ved toppen.
Nærmeste topp i bakgrunnen til venstre, er Gunhildrudknatten (567). Sett fra Nesfjell (599).
Nærmeste topp i bakgrunnen til venstre, er Gunhildrudknatten (567). Sett fra Nesfjell (599).
Fin utsikt mot sørøst fra Nesfjell (599). Jeg står ca 80 meter S/SØ for toppen.
Fin utsikt mot sørøst fra Nesfjell (599). Jeg står ca 80 meter S/SØ for toppen.

Gunhildrudknatten (567) var neste mål. Dit var det ingen åpenbar rute, men jeg ville prøve å følge veier og stier så langt som mulig, så derfor gikk jeg ganske bratt ned østover fra Nesfjell. Et og annet tråkk dukket opp nedover her, og litt kronglete ble skogen helt på slutten før jeg nådde traktorveien sør for Fisås-Brånavann.

Nå kunne jeg endelig lange ut et stykke. Litt på kjerreveier og våte stier, så et lite stykke på grusvei, før jeg svingte inn på stien som er stiplet opp sør for Gunhildrudknatten og senere går øst for denne toppen. Stien ble etterhvert svakere, og snart gikk den mer nordover, mens den på kartet egentlig fortsatte østover. Jeg kikket litt etter stien der den skulle gå ifølge kartet, men valgte å følge det beste tråkket, som altså gikk nordover. Og det var jo riktig retning tross alt. Ved ei myr forsvant den svake stien, og resten av etappen mot Gunhildrudknatten (567) gikk jeg hovedsakelig ute i lettgått skogsterreng. Siste meterne før toppen dukket det opp en ganske tydelig sti fra vest.

Gunhildrudknatten (567) var noe mer gjengrodd enn Nesfjell (599), men ved å gå noen meter mot nord og øst, fikk jeg flott utsikt over Eikeren og mot Sirikjerke (635). Toppvarden på Gunhildrudknatten har en litt merkelig fasong, og står noen meter nord for høyeste punkt. Nå måtte jeg si farvel til sola, som hadde varmet godt helt siden jeg sto på toppen av Nesfjell. Mye skyer i vest kom til å skygge for sola resten av kvelden.

Toppvarden på Gunhildrudknatten (567) midt i bildet.
Toppvarden på Gunhildrudknatten (567) midt i bildet.
Varden på toppen av Gunhildrudknatten (567) står ikke på høyeste punkt. Det er litt høyere i bakgrunnen.
Varden på toppen av Gunhildrudknatten (567) står ikke på høyeste punkt. Det er litt høyere i bakgrunnen.
Den store innsjøen Eikeren sett fra Gunhildrudknatten. På andre siden av Eikeren, helt til høyre i bildet, er Sirikjerke (635).
Den store innsjøen Eikeren sett fra Gunhildrudknatten. På andre siden av Eikeren, helt til høyre i bildet, er Sirikjerke (635).
Mot nordvest fra toppen av Gunhildrudknatten (567).
Mot nordvest fra toppen av Gunhildrudknatten (567).

Nå skulle jeg fortsette på høydedraget vestover fra Gunhildrudknatten. Her var det ingen stier på kartet, men sannelig gikk det en fin, liten sti her som førte meg bort til traktorveien som kommer opp fra Gamlevollen. Dermed ble denne etappen lettere enn forventet.

Stien jeg fulgte vestover fra Gunhildrudknatten (567).
Stien jeg fulgte vestover fra Gunhildrudknatten (567).

Videre til Seteråsen (426) kunne jeg stort sett følge stier og veier. Rett før jeg skulle krysse bekken mellom Råtevann og Ursvann mistet jeg stien, men den dukket opp igjen der jeg gikk over denne bekken.

Da jeg var rundt 100 meter fra toppen av Seteråsen (426), måtte jeg forlate den gode stien jeg hadde fulgt oppover mot toppen. For så vidt helt greit det, men nå var kroppen ganske tom. Jeg hadde vært altfor sløv med å spise og drikke underveis, og hadde følt meg litt tung i beina allerede fra start. Bedre ble det så absolutt ikke av at jeg nå skulle bli angrepet av hjortelusfluer. Jeg hadde sett en og annen på veien opp mot Seteråsen, men da jeg sto på toppen og liksom skulle slappe av noen minutter, var det slutt på moroa. Seteråsen (426) hadde uansett lite utsikt, og var en kjedelig topp, så her var det bare å pakke ned drikkeflaska, og komme seg kjapt videre.

På Seteråsen (426). Ingen markerte toppunkt på denne åsen. Sekken min står i bakgrunnen, midt i bildet. Hjortelusflua ble ikke med på bildet.
På Seteråsen (426). Ingen markerte toppunkt på denne åsen. Sekken min står i bakgrunnen, midt i bildet. Hjortelusflua ble ikke med på bildet.

På veien over Seteråsen (426) og et stykke nedover kom det både 2 og 3 hjortelusfluer i slengen. Jeg slo og skviset fluer, og etter noen meter satt det igjen noen nye på overkroppen. Armene og skuldrene var særlig utsatt. Det bedret seg heldigvis da jeg nærmet meg veien som går til Hvamsetrene. På veien mot disse setrene dabbet angrepene av, og det dukket kun opp en og annen hjortelusflue innimellom.

Ved den siste setra møtte jeg noen sauer, og her gikk det også en sti oppover mot Buferdåsen (420). Nå begynte det smått å skumre, men jeg orket ikke å kjøre opp noe tempo. Jeg hadde uansett med hodelykt i tilfelle jeg skulle bomme på tiden. Det kom jeg ikke til å gjøre, for da sto på toppen av Buferdåsen (420), var klokka drøyt halv åtte. Noe som betød at jeg hadde nesten en time på meg til å gå den siste kilometeren ned til bilen før det var mørkt.

På Buferdåsen (420) mens det sakte begynte å skumre.
På Buferdåsen (420) mens det sakte begynte å skumre.

Kort pause på den lite spennende Buferdåsen (420), innen jeg ruslet ned mot bilen. Ingen sti i starten, men litt før jeg nådde grusveien, fant jeg en ganske så gjengrodd traktorvei. Nå hadde jeg fått nok av hjortelusfluer, så det var godt å komme ut av bushen og inn på grusveien, som jeg kunne vandre på de siste meterne tilbake til bilen.

Bortsett fra den nevnte parasitten og andre insekter, var det lite dyreliv å se på denne runden. Jeg hadde skremt opp 3-4 storfugl underveis, og selvfølgelig en del mindre fugler, men utover det hadde jeg skogen for meg selv.

Start date 14.09.2017 15:15
(UTC+01:00 DST)
End date 14.09.2017 19:53
(UTC+01:00 DST)
Total Time 4h 37min
Moving Time 4h 00min
Stopped Time 0h 37min
Overall Average 3.1km/h
Moving Average 3.6km/h
Distance 14.6km
Vertical meters 728m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.