Straumsnes-Narvik (via Jiekŋanjunni og 1422-toppen) (14.09.2017)

Jeg tok meg først fram til Rombaksaksla (se egen Turbeskrivelse). Bak fortoppen på Aksla (1120,5 moh) er det en svak helning mot sadelpunktet som bare ligger 5 høydemeter lengre ned. Sadelen består av brede sprekker og deformasjoner som viser at Aksla har løsnet fra resten av Tøttamassivet.

Området har en utstrekning på ca 50 meter. Det avsluttes med en tvers-gående forkastning som man tar seg fram til ved å gå lang kanten av Aksla på venstre side og deretter klyve noen meter oppover mot høyre. Nå ser man forkastningen, og tar seg bort til rødpilen på bildet. Herfra kryper man oppover gjennom en sprekk i fjellet der det er mye sand. Dette viste seg å være mye enklere enn jeg trodde på forhånd. Jeg er ikke 100% sikker på at det ikke befinner seg luftlommer under sanden som man kan ramle ned i, men jo flere ganger jeg går gjennom kløfta, jo tryggere blir jeg på at den er ok. Det kan likevel være greit å få synspunkter fra andre fjellvante folk før man friskmelder den helt (en uke etterpå merket jeg ruta fra nederst del av Aksla til avslutningen av passasjen på toppen mot Narvik). Vel over kanten tok jeg meg lett oppover ryggen til toppunktet 1422 moh og videre nedover til Narvik (etterhvert langs den ordinære ruta fra Beisfjordtøtta) video

.

Det fortelles at reindriftsamene pleide å gå opp til Jiekŋanjunni med kløvrein i gamle dager, men jeg gjetter på at de ikke gikk samme vei som det jeg gikk ettersom jeg tviler på at reinen klarer å komme seg rundt klatrepartiet i fronten av Aksla. Muligens tok de seg opp vest for forkastningen, der jeg vet noen gikk opp i fjor høst. Problemet med dette partiet er løsmassene som det er vanskelig å få godt grep i. Mister man fotfestet i et så bratt terreng (ca 40 grader) kan man lett skli ned i avgrunnen. Selv om jeg ikke har gått der, har jeg et inntrykk av at ruta jeg gikk via fronten på Aksla er tryggere.