Blåfjell og Signalkulen (14.09.2017)

Fridag = turdag!

Lenge siden fridag og været har vært på min side, men idag så det ut til å kunne klaffe for en langtur. Taxitheo (Rune Theodorsen) hadde også mulighet for litt fridag, så da ble det til at vi bestemte oss for å ta noen av de siste Ti-topper'ne, nemlig Blåfjell og Signalkulen. Jeg har hele tiden hatt en forestilling om at dette er to topper som fint kan gås samtidig. Gikk opp fra Kleven og retning Blåfjell først. Er så greit med snarveien der lissom. Ganske vått etter evig mange dager med regn her nede nå, men gikk ganske greit, selv på lave hikingsko. Hadde vurdert fjellstøvlene, men i og med at jeg akkurat hadde kjøpt meg nye sko, så var det jo greit å få testet disse også. Har absolutt ikke vært fornøyd med Salomon, som bare tar inn vann! Så derfor var jeg jo litt spent idag.

Første del av veien mot Blåfjell er enkel og grei, men litt mye høyt gress og fuktig i stien. Var heller ikke så halvgæernt nærmere Blåfjell, selv om der er det myrete og gjørmete. Her skulle vi egentlig gå snarveien opp, men på en eller annen måte, så klarte vi å bomme på denne. Jeg har bare gått der en gang tidligere, så jeg føler jeg er unnskyldt ;) Ruuuuune, din skyld! :D

Ikke at det var noe stort problem altså, for det var jo bare å følge blåmerket sti opp til toppen av Blåfjell. Nok en gang blir jeg satt ut av den flotte utsikten man har fra Blåfjell. Det er virkelig en av Ti-topper'ns beste utsikter, og kan ta pusten fra en. Selv om det var tidvis overskyet idag, så så man likevel langt utover havet i det gjerne <3

© Cathrine Nyberg

Ble en kjapp matpause på toppen av Blåfjell også, og en liten prat med dugnadsgjengen som var der og bærte ved (og hadde fyra i hytta i 15 varmegrader og sol!).

© Cathrine Nyberg

Ferden gikk deretter videre i retning Signalkulen, etter noen oppmuntrende ord fra dugnadsgjengen om hvor spreke vi var, og litt fleiping om at vi burde ta med oss en topp eller to til også. Terrenget gikk bratt nedover, og tidvis var stien en bekk. Litt usikker på om stien egentlig var et bekkeleie, men glatt og ekkelt var det ihvertfall tidvis. Godt det er bygget noen bruer her og der!

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

For å si det sånn da, så er det visst ikke meningen at disse to toppene skal gås samtidig på en og samme tur. For selv om stien hittil hadde vært som motorvei å regne, så var det ikke noen motorvei til Signalkulen fra denne kanten ihvertfall. For Rune dro meg gjennom noe kratt og over noen trær og under noen trær og en bratt li, på noe som ifølge han var en eldgammel kjerrevei. Med min beste velvilje, så kunne jeg se at det var en grei åpning i terrenget som førte til toppen ;) Men det er jo egentlig veldig gøy med disse busheturene våre, så hvorfor ikke lissom!

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

Var en helt levelig og grei li, og til slutt stod vi på toppen av Signalkulen. Det ordentlige toppunktet som gir nok en 100pf topp ;) Kan vel ikke akkurat skryte av verken fanfare, utsikt, varde eller andre ting som skulle tilsi at man hadde nådd toppen, men en lystig pling fra Peakbook på mobilen varslet om at Signalkulen var besteget!

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

Bestemte oss for at det er kjedelig å gå samme veien ned igjen når det er andre muligheter, så ferden gikk videre via Middagskollane. Hadde jo trodd at Middagskollane, var litt mer type "kollete", men det var et skilt i utkanten av ei myr mellom masse trær og skog! Måtte flire litt da ;)

Det var mye vått terreng denne veien, men utrolig nok var skoa tørre mesteparten av veien gitt! Myyyye mer fornøyd med mine nye Mammutsko, enn jeg noen gang har vært med Salomon! Eneste minuset var de 20 sekundene med styrtregn, som nærmest forårsaket katastrofe! Tror værgudene ønsket å unngå katastrofe, så de ga seg etter 20 sekunder, akkurat lenge nok til at jeg rakk å begynne å furte! Men slutta med furtinga like brått som regnet altså ;)

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

Knallfin tur, og nå gjenstår bare 1 av årets 17 ti-toppere!