Stjerntinden - kommunetopp i Flakstad (10.09.2017)  

Sondre skal på Tindevegleder utdannelse i et par uker i Lofoten, og som en vinn/vinn ble vi enige om at jeg dekket reiseutgiftene mot at han førte meg på Stjerntinden, en vilt vanskelig kommunetopp som jeg hadde håpet forsvant med en kommunesammenslåing.

Været de siste dagene hadde vært veldig fint, men med kraftig vind fra øst. Dessverre ble det meldt litt regn fra ca kl. 12-15. Vi bestemte oss for å starte kl halv seks for å rekke ned de vanskeligste partiene før regnet kom. Inger Lise mangler denne toppen og var invitert med, men vurderte værmeldingen for å være for dårlig. Hun sparer den til en knalldag. Kvelden før ble vi briefet opp av Otto og Geir Rune som hadde vært der før. Sammen med flere turrapporter dannet vi oss et bilde av hva som ventet oss.

Det var tynt skydekke og noen tåkedotter som sveipet over noen av toppene når vi ankom startstedet vest for Stjerntinden. Vi kom av gårde litt over kl. 7 og valgte å følge ruta som Endre hadde anbefalt, til høyre for dalsøkket. Selv om det var sterk vind på startstedet, så stilnet det raskt i lia da vi var i le for østavinden. Det er noen klyvepartier med gress/mose. Fint å lete etter spor fra andre. Når vi kom opp lia og traverserte over skaret ble vi møtt av et imponerende skue av bratte stup, og av en god kuling.

Vi tok oss enkelt opp bratta etter skaret, men på vei ned fant vi en godt gjemt sti langt til venstre sett fra skaret. Man klyver rett på de bratteste svaene til venstre, og etter 5 høydemeter går det en liten hylle til venstre bort i et mye lettere område. Opp kommer man seg uansett lett flere steder til høyre, men nedturen var bedre på stien.

Vinden roet seg noe bortover hylla og var ikke plagsom under klatringen, annet enn at det var vanskeligere å høre beskjeder. Selve klatringen vil nok Sondre beskrive bedre. Vi startet ved varden og kløv klatret rett opp ca 5 meter før vi traverserte noen meter til venstre til naborenna i stedet for å ta renna rett opp. Usikkert på hva som er best. Øverst i rennene er begge vanskelige rundt 5-tallet. Vi tok tre korte taulengder da vinden gjorde kommunikasjonen vanskelig. På slutten av andre taulengde krøp vi under noen kampesteiner. Etter dette valgte vi nok feil. Man skal nok ta til høyre bak noen nye kampesteiner, men vi valgte et sva til venstre som var veldig sleipt. Det er bare 5-10 høydemeter opp til platået fra stedet vi valgte feil.

Så var vi på platået og hadde enkel gange til sluttspurten. Der gikk vi opp en ganske opplagt renne på skrå oppover til venstre og under en stein. Vi sikret!

Oppe på toppen er det en luretopp, men enkel gange bort til toppunktet. Vi klarte det! Sola tittet frem stadig vekk og tåkedotter for forbi! Det var mindre vind på toppen enn i det utsatte skaret 570 moh, så vi kunne nyte øyeblikket!

Vi rappelerte ned fra toppilaren (30 m), og fra samme sted som vi klatret opp tok vi en 60 m rapell som bare manglet 5 meter på å nå helt ned, men det er grei klyving derfra og ned, i hvert fall nå som vi var akklimatisert. Sondre forlenget rapellfestet med et par meter for å komme nærmere kanten. Forrige gang han var der var det så mye friksjon oppe på kanten at det var bare så vidt de fikk ned tauene. Det er en sprekk 10-15 m nede i rapellen som vi var redd tauet skulle kile seg i. Heldigvis gjorde det ikke det!
Det ble korte pauser i dag for å unngå regn. Gikk rolig og kontrollert ned igjen omtrent samme vei som vi kom opp. Enda verre vind i skaret nå, men det løyet med en gang vi kom over.

Hva slags terning skal man sette på slikt? For meg var det en fantastisk opplevelse, og som fra mange topper i Lofoten var utsikten spektakulær. Men dårlig/manglende sti må trekke noe ned. Et mektig fjell er det og anbefales for de med gode klatreevner. Om man bare vil klyve er det absolutt et alternativ å gå på fortoppen. Da tar man opp tidligere fra gresshylla der en ser noen røde merker.

Takk for turen Sondre og hjelpen på de to 5'er partiene da egen klatring ikke var nok!